Hmmmmmm, Begynner blogge igjen?

Hei p dere. N er det virkelig lenge siden jeg har skrevet, har jo egentlig vrt planen det nemlig at jeg skulle slutte blogge, men n har jeg den siste tiden begynte tenke og lengte litt tilbake til bloggingen. For hadde jo noe drive med stort sett hele tiden nr jeg ikke hadde noe annet, og syntes det var veldig godt f skrevet ut litt og det f kommentarer og tilbakemeldinger fra andre :)

Har vrt veldig godt med en pause og har ikke 150%bestemt meg for starte opp igjen. Har ikke tenkt til skrive s veldig mye akkurat om det p dette innlegget, tenker at blir det slik at jeg begynner pn igjen s kan jeg heller da skrive et innlegg om tiden i mellom jeg sluttet og til n. For det er virkelig en helt annen jente som sitter her n enn for 1 r siden. Er utrolig mye som har skjedd i livet mitt av positive ting og er akkurat derfor jeg tenker at det hadde vrt godt kunne starte opp igjen med bloggingen for jeg har ikke tenkt til blogge om alt det negative i livet mitt, men heller det positive. Selvsagt blir det jo litt av begge deler, men tenker holde fokuset p de tingene jeg klarer og de tingene jeg holder p med, litt snn hverdagsblogg. Hehe ikke rosa blogg, men mer en vanlig blogg for jeg er ei ganske vanlig jente og ikke alt det negative og vanskelige. Heller bruke bloggen som en slags "dagbok", ikke s personlig som en dagbok, men skrive ja om det som er positivt i livet mitt :)

Har som sagt ikke helt bestemt meg om jeg skal starte opp igjen, derfor jeg tenkte skrive dette innlegget og dele det, s kan folk f kommentere om dere nsker at jeg skal starte opp igjen eller ikke. Gjerne skriv hvorfor dere nsker enten det ene eller det andre s skal jeg tenke litt p det :)

Vurderer ogs om jeg skal starte opp igjen om jeg skal starte helt p nytt p en helt ny blogg. Kommer uansett ikke til slette denne, men tenker at det som jeg skrev de rene jeg brukte denne bloggen og for et r siden nr jeg slutta er et kapittel i den lange boka mi, men n er jeg p starten og p god vei inn i et nytt kapittel. Hadde derfor vrt litt godt kunne starte litt p nytt, men fr se :)

 

Iallefall hadde jeg satt pris p om dere kommer med tilbakemeldinger p om dere tenker at jeg skal starte opp igjen eller ikke, gjerne hvorfor dere mener det og gjerne skriv om dere tenker at starte en ny blogg kunne vrt greit :) S da fr jeg bare se hva det blir til, men dere fr uansett et svar da om hvordan det blir :) :)










 


Tusen takk for meg

Dette er noe jeg har tenkt lenge p og jeg har n bestemt meg for at jeg legger ned bloggen p ubestemt tid. Kanskje jeg kommer tilbake en gang i fremtiden, men det blir ikke med det frste. Grunnen til dette er frst og fremst at jeg m bruke tiden min p jobbe med problemene jeg har, slik at jeg faktisk kan bli bedre og en dag frisk. Det er egentlig flere grunner, men tenker ikke g s mye inn p det. Jeg ville bare fortelle dere at n kommer det til bli stille fra meg fremover.

Jeg vil bare takke alle sammen for at dere har lest bloggen min, lagt igjen koselige kommentarer og hjulpet meg fremover. For dere har vrt til stor hjelp for meg. Allikevel fler jeg n at jeg m prioritere tiden min p litt andre ting. Jeg fler dette er en ganske voksen beslutning ta s jeg er stolt av meg selv som har kommet frem til dette. For jeg tror dette er det som er best for meg. Jeg har ftt mange nye erfaringer rundt bloggingen s jeg angrer ikke p at jeg startet opp og at jeg har drevet p frem til n. S bloggen har vrt en stor hjelp for meg.

Jeg syntes dere fortjente en ordentlig forklaring p hvorfor det blir stille fra meg n. Jeg kommer ikke til slette bloggen s er bare lese gamle innlegg hvis dere nsker det, men blir ikke noe nytt fremover iallefall. Som sagt kanskje jeg kommer tilbake en gang i fremtiden, for vet ikke hva fremtiden bringer. Kanskje neste gang jeg blogger s har jeg ftt det bedre og nrmer meg kunne kalle meg selv frisk. Hvem vet.

S da gjelder det bare for meg igjen takke for meg og for flget. Det har vrt utrolig morsomt kunne skrive for dere og jeg setter stor pris p alt dere har gjort for meg. Vil da bare nske alle sammen et riktig flott og fint r. Husk alt er mulig s lenge du ikke gir opp. Du kan klare hva som helst og det er ingen skam stoppe opp for sprre om hjelp. Man er ikke svak om man grter, man viser bare at man er et menneske og at man har flelser. Jeg vet at dere kommer til f det bra, for dere er verdt s mye. Hver og en av dere.

S sender jeg dere en kjempe stor klem. Masse lykke til i det nye ret<3


Edelig er jeg igang igjen :)

N fler jeg at jeg har skrevet mange negative innlegg den siste tiden s n m jeg bare dele noe med dere som er utrolig positivt.

Frst kan jeg jo si at jeg skrev jo i gr at jeg hadde en ganske vanskelig og tung dag. Jeg sov utrolig drlig natt til i gr s jeg slet med masse tankekaos og spesielt mange tunge tanker, men s skal dere hre. For jeg har n vrt innlagt i over 2 uker og har lenge tenkt p at jeg burde f vaska og ordna rommet mitt, men jeg har aldri ftt meg til gjre det. S da m jeg skryte litt av meg selv for ja jeg hadde en vanskelig dag i gr, men faktisk s klarte jeg gjre utrolig mange positive ting i gr. Jeg trka stv og vaska gulvet p hele rommet mitt helt p egenhnd. Fikk satt p en klesvask og kom meg i dusjen. Alt dette klarte jeg selv om jeg flte meg veldig sliten i gr. S dette gjorde automatisk s humret ble lettere og jeg fikk en mye bedre kveld en det jeg trodde jeg skulle f i gr. Dette viser jo bare at som jeg har skrevet mange ganger fr, at jeg klarer det jeg bestemmer meg for. Jeg klarte faktisk trosse tvangen og stemmene som jeg hadde i hodet. En klapp p skuldra til meg selv.

S m jeg skrive en ting til som jeg er veldig stolt over at jeg har klart. For jeg startet jo igjen p skolen i hst. Begynte med tre fag for har delt opp siste ret mitt p videregende i to. S jeg tar tre fag det ene ret og fire til neste r. Etter det som har skjedd n ble det jo stopp p undervisningen og jeg har hatt mange tanker om at jeg ikke kom til klare komme igang igjen, men slik ble det ikke. For mamma har virkelig sttt p og jobbet for at jeg skal fortsette med dette, s hun ringte til hun som styrer dette med skolegangen min og det ble bestemt at lrerne skulle komme hit til Reinsvoll for undervise meg. Kan jo rlig si at jeg var ganske skeptisk til dette nr jeg frst hrte det, for motivasjonen til fortsette p skolen var ganske langt nede. Allikevel s har jeg n klart det. For lreren min i rettslre var her n nettopp s vi satt i litt over en time med undervisning og det gikk egentlig godt over forventningene mine. Jeg klarte flge med, kom med sprsml og eksempler og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger. S jeg sitter n med en stor mestringsflelse for jeg har faktisk klart komme igang igjen med skolen. Noe jeg innerst inne har en utrolig stor motivasjon for klare. For jeg vet jeg kan klare det. Jeg fr jo som sagt s mange positive tilbakemeldinger om at jeg tar stoffet veldig lett og at det virker som jeg forstr det lrerne snakker om. S n er jeg igang igjen og det er jeg ordentlig stolt over. Kanskje jeg faktisk kommer til klare gjennomfre siste ret mitt s jeg kommer meg videre og kan starte p videre utdannelse? At jeg kan f meg en jobb jeg trives med og at jeg kan komme meg gjennom dette her.

For det er som mamma og flere sier til meg at dagene blir lange hvis man ikke har noe drive med. Og skolen er jo egentlig det mest fornuftige jeg kan bruke tiden min p n. Det gir meg jo s mye mestring og glede samtidig som man faktisk m gjennomfre videregende for f studiekompetanse. Wihi har jeg bare lyst til si for n sitter jeg med et ordentlig smil om munnen for jeg har klart det. Endelig er jeg igang igjen med noe som gir meg s mye.

Hadde bare lyst til dele dette med dere for igjen vise at alt er mulig bare man biter tennene sammen holder fast ved de sm positive tingene i hverdagen. Det gjelder aldri gi opp og minne seg selv p hvor sterk man egentlig er. For jeg er sterk. Det kan jeg faktisk rlig si at jeg synes. Jeg klarer det jeg bestemmer meg for og dette er en egenskap jeg skal jobbe med bruke til noe positivt. S jeg nekter gi opp.


Hvorfor skal ting vre s utrolig vanskelig?

Jeg sitter her n med s mye tanker om alt og ingenting. Jeg sov s utrolig drlig i natt og da kjenner jeg at jeg har s lite g p. Tankene har s mye mer kontroll over meg og jeg klarer ikke styre dem. Jeg sitter med s utrolig angst for kvelden og natten for jeg er livredd for at den skal bli som den var i natt. Bare ligge der aldri f sove. Vkne flere ganger og bare ligge tenke. Ikke klare sovne igjen. Det er s utrolig slitsomt bare ligge der tenke. Nr man er s trtt og sliten. Tanker om alt kommer og klarer ikke f dem bort.

Jeg kjenner ogs s godt at tankene, stemmene og tvangen rundt mat blir s mye sterkere nr jeg har lite g p. Jeg klarer ikke kjempe i mot dem s jeg m bare gi etter og gi opp. Har s lyst til dra p permisjon hjem til mamma vre med dem jeg er glad i, men stemmene nekter meg det. Har s lyst til trosse dem, men jeg klarer ikke. S da gr hele dagen min med p bli styrt av maten. Den har s stor kontroll over meg og den delegger s mye for meg. S n tror jeg at jeg snart ikke lengre har noe valg. Jeg m f noe hjelp for den. For spiseforstyrrelsen min er en s stor del av meg og den har s stor kontroll over meg. Den har tatt fra meg s mye og det fortsette den bare gjre. Jeg har s lyst til gjre noe med den, men jeg er bare s redd. For hvem er jeg uten maten? Jeg har brukt den som et verkty n i snart 4 r s klarer liksom ikke se for meg et liv uten, men som sagt tror snart ikke jeg har s mange alternativer. Jeg m ta et oppgjr med meg selv finne ut hva jeg nsker her i livet. Og mitt strste nske er ta tilbake livet mitt og kontrollen. For jeg blir s styrt av den og det er ikke det jeg nsker. Jeg vil f det bedre og jeg vil bli frisk.

Det skal vre et mte med ganske mange her p Reinsvoll p Fredag da skal vi ta opp en del ting, blant annet maten. S veldig spendt p hva som kommer ut av det mte. For jeg startet jo p skolen n i hst og har som ml kunne fortsette med den s en innleggelse vil delegge det, men det finnes helt sikkert andre alternativer p hvordan jeg kan jobbe med maten. For det er som mamma sier at jeg trenger hjelp til snu tankegangen min. Jeg vet det er jeg som m gjre jobben, men jeg trenger ha noen der som kan hjelpe meg med det og sttte meg. For jeg vet det kommer til bli kjempe vanskelig og vondt, men det er som mange sier til meg. Hva har jeg egentlig tape? Jeg bruker alle pengene mine p mat som bare havner i do og det er ganske deprimerende tenke p. Tenke p hvor mye denne sykdommen har kostet meg tatt fra meg. Jeg har lyst til flytte hjem for jeg tror virkelig det hadde hjulpet meg p mange omrder, men maten delegger dette.

Jeg har lyst til bli frisk, men jeg trenger bare treffe den riktige personen som kan hjelpe meg gjennom dette her. For det er en lang vei, og jeg har startet som smtt p den, men jeg har langt igjen g fr jeg kan kalle meg frisk. S jeg er p riktig vei og jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal gi opp. Jeg nekter gi opp for jeg fortjener f det bra. Jeg er et godt menneske og jeg m bare minne meg selv p det igjen og igjen. Jeg er jo ogs s utrolig heldig som har en fantastisk mamma og pappa som gjr alt for meg. De forteller meg gang p gang ting jeg trenger hre. De ringer og prver ordne ting for meg s jeg skal f den hjelpen jeg fortjener og trenger. S jeg er heldigvis ikke alene og det er veldig godt kjenne p. For jeg trenger sttte og trygghet. Jeg trenger ha folk rundt meg som er der for meg og som vet hva de skal si og gjre for dra meg opp igjen fra bunnen. Jeg hadde aldri sittet her jeg gjr idag hvis det ikke hadde vrt for disse to fantastiske menneskene. Jeg er s utrolig glad i dem og jeg skal klare bli frisk. For deres del, men ikke minst for min egen del. For jeg har en lang fremtid foran meg og jeg kan klare det jeg bestemmer meg for. Jeg m bare ikke gi opp, men da spr jeg meg selv. Hvorfor skal ting vre s utrolig vanskelig?

S fr jeg bare skrive p slutten at selv om jeg kjenner at tvangen rundt mat er mye sterkere n som jeg har lite g p s gir jeg fortsatt ikke opp. Jeg kjemper og kjemper. Prver alt jeg kan for vinne over disse stemmene. Snn som idag s har jeg tenkt til prve f rydda og vaska rommet mitt slik at jeg har noe drive med. Hvis jeg klarer det blir jeg veldig stolt av meg selv. For da har jeg klart ta litt kontroll over livet mitt og dette gir meg igjen bare mer motivasjon for at jeg skal klare dette. s jeg str p og nekter gi opp. For jeg skal klare bli frisk. En dag skal jeg klare det for det fortjener jeg. Og det vet jeg at jeg kan klare. Jeg m bare aldri miste det lille hpet jeg har.

"Never give up, keep fighting"<3


Kanskje det gr i riktig retning

N sitter jeg smiler for endelig kan jeg igjen senke skulderne. Fikk beskjed fr nyttr at jeg skulle snakke med legen som flger meg opp idag og har gjort det. Da fikk jeg bekrefta at jeg i frste omgang skal vre her p avdelingen i 2 uker til. Det er lagt en plan om at jeg skal f mer struktur p hverdagen min. Lage dags og ukeplaner, komme igang med treningen igjen og det viktigste, utprving av medisinen jeg er blitt satt p. For jeg snakket med legen og han lurte p hvordan jeg hadde flt det disse dagene etter det ble en opptrapping og fortalte han at jeg flte meg litt roligere, at jeg kommer lettere igang med ting og at jeg klarer holde p med en ting over en lengre tid og at jeg fler jeg har flere fornuftige tanker rundt mye. Foreksempel det med maten. For han lurte veldig p hvordan jeg flte det rundt det omrdet og fortalte han at jeg ikke lengre fler jeg fr den samme tilfredsstillelsen av matkickene mine. At jeg har flere stemmer som forteller meg at jeg ikke trenger drive p slik jeg holder p, at jeg kan klare meg uten. S jeg har de siste dagene prvd mer og mer ta mer kontroll over handlingene mine rundt maten. Det syntes han hrtes veldig bra ut og han var ganske sikker p at det er en virkning av medisinen. S dere kan tenke dere at jeg ble ganske glad nr han sa det.

S han ville ha meg her som sagt i frste omgang i 2 uker til for fortsette jobbe slik vi gjr n. For han ser en fremgang og det gjr egentlig jeg ogs. Det er ogs flere rundt meg som sier de merker en forskjell p meg. Fikk jo hre av blant annet mamma, kjresten hennes og pappa at de syntes jeg virka mer rolig og tilstede. At jeg ikke hadde s tankekaos som jeg hadde fr. S jeg hper det fortsetter slik som n for da har jeg troa p at mye kan bli bedre. Men selv om mye gr bedre har jeg forsatt en lang vei g for kunne kalle meg frisk s veldig spent p hvordan ting blir fremover. Det er jo n lagt en liten plan for de neste ukene, men veldig spent p hvordan ting blir nr jeg skal ut igjen. Hvordan kommer ting til bli da?

S fr jeg skal ut igjen m det legges opp et opplegg p hvordan jeg skal bli fulgt opp. Hvor jeg skal bo, hvilken behandling jeg skal f og hva jeg skal drive med i hverdagen. For m jo ha noe bruke tiden min p annet enn serier, strikking og musikk liksom. Begynte jo p skolen i hst s mitt strste ml er kunne fortsette med den s jeg kanskje en dag blir ferdig. Fr jo utrolig mye mestringsflelse av g p skolen s det m bare ordnes med s jeg fr fortsatt. Det str verst p lista n.

Det skjer derfor ganske mye rundt meg n og det er deilig se at de endelig har ftt opp ynene slik at de ser at jeg trenger hjelp. Kanskje det faktisk gr i riktig retning? :)


Starter det nye ret med en stor mestringsflelse

Da var vi inne i et nytt r, tenk p det da. Synes 2015 gikk utrolig fort, men skjedde jo veldig mye s kan jo ha noe med det gjre.

Hper alle sammen hadde en fin nyttrsaften og fikk en fin start p det nye ret. Det fikk iallefall jeg s tenkte fortelle dere litt om kvelden min da. For ble henta av mamma i 5 tia for skulle feire sammen med henne, kjresten hennes, alle ssknene mine, kjresten til sstera, bestemor og bestefar. S gledet meg til kvelden, men var ogs veldig spendt. For jeg vet hvordan jeg blir p slike dager og n var det mange der s var redd for hvordan jeg skulle takle det.

Hjalp mamma litt med maten og slikt s kom bestemor og bestefar litt fr 7 for vi skulle spise klokka 7. Dere kan jo tenke dere hvordan jeg ble rundt maten, slik blir jeg jo hele tiden, men klarte iallefall sitte sammen med de andre og faktisk spise selv om det endte slik det alltid ender. Da vi var ferdige med maten stod desserten for tur og det samme skjedde der. Fr bare krysse fingerne for at det legen sa til meg stemmer. At den nye medisinen jeg har startet p kan hjelpe meg rundt maten. Det hadde virkelig vrt godt. Iallefall s kom jeg meg gjennom maten og var veldig koselig, men s var det noe som skjedde. Jeg begynte tenke p alt mulig. At folk var ute sammen med venner, festa og drakk. At jeg var innlagt og derfor ser jeg ned p meg selv. At jeg sliter med maten. S jeg sprakk og mtte bare trekke meg unna. Fikk tanker om jeg kom til klare resten av kvelden eller om jeg skulle f mamma til kjre meg opp igjen p avdelingen. Fikk snakka litt med mamma og prvde forklare henne hvordan jeg hadde det, men ble ikke noe lettere. Hadde det vell slik i et par timer, men s klarte jeg endelig f satt meg ned i sofaen sammen med de andre. Begynte spille et spill p ipaden sammen med den eldste lillebroren min og da forsvant tankene mer og mer s fikk mer ro i hodet. Da kom jeg frem til at jeg skulle klare resten av kvelden og at jeg skulle sove over som var planen.

Klokka nrmet seg 12 s da forsvant alle sammen ut for var jo snart tid for ringe inn eller smelle inn det nye ret med raketter. Var veldig heldige med vret da for sndde jo egentlig hele nyttrsaften, men ga seg i 10 tiden s da vi gikk ut var det opphold. Vi bor slik til at vi ser utrolig langt s vi s utrolig mye fint fyrverkeri. N var tankekaoset helt borte og jeg koste meg ute sammen med familien min. Da klokka passerte 12 fyrte vi opp vre raketter og nsket det nye ret velkommen.



Fikk knipsa et par bilder av fyrverkeriet vrt da :)

Stod ute en liten stund fr vi gikk inn igjen for alle begynte bli ganske trtte og slitne etter en lang dag. S kan tenke dere at det var godt finne senga da. Gikk til sengst med et smil for jeg var s utrolig stolt av meg selv som ikke hadde gitt etter for tankene om at jeg skulle dra opp igjen til avdelingen, men at jeg klarte trosse dem og sov over slik som planen var. S jeg startet det nye ret med en stor mestringsflelse.

Hadde satt p ringing klokka 8 p morgenen for skal ta medisinen min da og nr jeg vknet flte jeg meg s trygg og hjemme. Det var s godt vkne i sin egen seng og i et hus der man viste at man hadde folk rundt seg som man var utrolig glad i. S n har jeg klart trosse den angsten jeg hadde ang det og kan derfor tenke meg sove mer hjemme. For er jo litt slik at nr man er innlagt kommer man litt en boble. Man blir isolert fra alt annet og man vet at man har folk rundt seg hele tiden. S derfor er jeg ekstra stolt av meg selv som gikk ut av den bobla og sov hjemme.

Dette viser bare at jeg kan klare det jeg bestemmer meg for fordi jeg er utrolig sta og bestemt. Jeg m bare lre meg bruke det p riktig mte og det er en ting jeg skal jobbe med i det nye ret. Dette ret skal bli et snu r for meg og jeg SKAL f det bedre. Jeg blir nok ikke helt frisk, men jeg skal f det bedre og det vet jeg er mulig. Det gjelder bare ta holde fast p de tingene som gir meg glede og mestring. For jeg ser jo n at det er mulig for meg. Jeg m bare aldri miste troa og hpet og det er mitt strste nske i dette ret. Jeg skal klare f mer troa p meg selv!


Nydelige sstera mi som jeg utrolig glad i <3






Vil takke hver enkelt av dere for et fantastisk og minnerikt r og vil nske dere alle et riktig godt nytt r <3

I morgen starter vi igjen p et nytt r s vil avslutte dette ret med takke hver enkelt av dere for alt dere har gjort for meg. For all sttten dere har gitt meg. For alle de fantastiske, koselige, stttende og ikke minst motiverende kommentarene som dere har skrevet til meg. For alle meldingene dere har sendt til meg hvor dere har kalt meg for sterk, modig og hvor dere har fortalt meg at jeg kommer til klare dette. At dere har nsket meg lykke til og at dere har troa p at jeg skal klare dette. Det har vrt en stor re f skrive for s mange nydelige mennesker gjennom 2015. Og betyr utrolig mye for meg at dere faktisk tar dere tid til klikke dere inn p bloggen, lese innleggene og legge igjen kommentarer. For alt er opp til dere og jeg ikke tvunget noen til gjre det. S dere er en stor motivasjon for meg og dere gir meg et stort hp og en mestringsflelse.

S jeg vil bare takke hver enkelt av dere. Uten dere hadde jeg ikke sittet her jeg gjr idag. Jeg hper virkelig at dere har hatt et minnerikt og flott r, hvor dere har kjent p glede, mestring og lykke. For dere er alle s fantastiske og dere fortjener ha det bra.



Noen minner fra dette ret <3














Hper alle sammen fr en riktig koselig og fin nyttrsfeiring enten dere skal feire sammen med familie, venner eller andre. S vil jeg nske alle en riktig flott og fantastisk nytt r. Hper virkelig at det nye ret blir bra for dere. Det fortjener dere virkelig!

Tusen takk for flget gjennom dette ret s snakkes vi neste r. Kjempe stor nyttrsklem fra meg til hver og en av dere. Dere er helt fantastiske <3


Hva vil dere lese om i 2016?

N trer vi jo snart inn i et nytt r og derfor tenkte jeg enkelt og greit sprre dere, for er jo dere som leser bloggen, hva dere har lyst til lese mer om i det nye ret? Jeg kommer fremdeles til blogge ganske likt som n. Om flelser og tanker. Hvordan jeg fler det og hvordan jeg har det, men er det noe dere har lyst til at jeg skriver mer eller mindre om? For har tenkt til starte bruke bloggen mer igjen som et sted hvor jeg kan uttrykke flelser og deler tanker om ulike ting s viktig for meg hre hva dere har lyst til lese om. Har jo i tillegg til hjelpe meg selv, lyst til prve hjelpe andre som har det litt p samme mte som meg. For fr ganske ofte meldinger fra folk som sier de leser bloggen min og som kjenner seg igjen i mye av det jeg skriver og at de har ftt hjelp av lese at de ikke er de eneste som sliter med ulike ting.S derfor tenkte jeg bare hre om det er noe spesielt dere vil lese om i 2016? Da kan dere bare kommentere det her s skal jeg se hva jeg fr til.

Hper dere har hatt en fin jul s langt og at dere fr en fortsatt fin romjul. Kos dere masse p nyttrsaften s vil jeg selvsagt nske alle sammen et riktig flott nytt r. Dere fortjener ha det bra :)

Stor klem fra meg<3


Mine planer for dagen

Tenkte bare skrive et ganske kort innlegg om mine planer for dagen jeg. For er snart p tur ut dra p permisjon for skal en tur p CC sammen med mamma og lillesstra mi for bytte noen julegaver og for bruke opp litt julepenger. Er jo kjempe mye romjulssalg n s m jo benytte seg av det nr man har sjansen. Kanskje jeg finner meg noe fint, hvem vet :)

Planer er ogs at jeg skal bli med hjem til mamma og dem en tur etterp s blir en koselig dag dette. Hper jeg klarer holde humret oppe gjennom hele dagen da. Skal tilbake til avdelingen i kveld da s fr slappet av litt da fr det braker ls i morgen med nyttrsfeiring. Skal en tur til mamma og feire sammen med dem. Spise god mat og fyre opp raketter s blir nok en koselig dag det ogs.

Har egentlig ikke tenkt til skrive s mye mer en det. Hper alle sammen fr en fin Onsdag videre s kommer det et nytt innlegg i kveld. Har forhndskrevet det s publiserer det nr jeg er tilbake fra permisjon :)




Til alle mine kjre haters

"Du er bare en sykt oppmerksomhetssyk jente som jeg ikke skjnner klarer leve med seg selv"!

Jeg vil egentlig bare skrive et veldig kort innlegg til alle mine kjre haters der ute som slenger med leppa og legger igjen s "nydelige" kommentarer her p bloggen. For n skal jeg fortelle dere en ting eller to. Frst, tusen takk til alle dere for dere er en av de grunnene til at jeg faktisk fortsetter blogge. Ettersom jeg har blogget s lenge som jeg har gjort n synes jeg det rett og slett bare har blitt morsommere og morsommere lese disse kommentarene. Rett og slett fordi dere blir kanskje stolte av dere selv og fler dere bedre nr dere har lagt igjen en snn kommentar, men jeg sitter bare ler. For dere er virkelig tffe som trr uttrykke alt det dere fler over nettet, men hadde dere mtt meg face to face tror jeg nok ikke dere hadde vrt s store i kjeften. Dere er virkelig tffe alts det m jeg bare si til dere.

Jeg kan rlig si at i starten nr jeg fikk slike kommentarer gikk det litt inn p meg, men n er det rett og slett bare komisk s fr takke dere for en god latter. Den dagen dere faktisk trr komme opp til meg si det dere mener face to face fr dere bare fortsette gjemme dere bak en bokstav eller anonym her p bloggen. Jeg klarer ikke ta dere alvorlig jeg alts, s keep up the good work guys. You make my day so much better.

Og det siste jeg skal si til dere er at dere kan slenge s mye dere vil med leppa, men alle de hyggelige og motiverende kommentarene jeg ogs i tillegg fr ovegr deres kommentarer p et sekund. Er jo rett og slett bare komisk se at dere faktisk gidder bruke noen minutter av deres tid p lese innlegget mitt, hvis dere i det hele tatt gjr det da for s legge igjen en kommentar. Jeg har ikke tvunget noen til lese min blogg, dere har helt fri rett s dere gjr det av egen vilje. S kom ikke her klag til meg, for det er faktisk dere som velger klikke dere inn.

S da avslutter jeg dette innlegget med og igjen takke dere for all deres sttte og deres "nydelige" kommentarer. You only make me smile :)


rets siste sprsmlsrunde

N nrmer det seg jo slutten p enda ett r s derfor tenkte jeg kjre igang en siste sprsmlsrunde fr vi gr inn et nytt r. S hvis det er noe dere lurer p s kan dere bare sprre meg s svarer jeg i et innlegg rett p nytret.

Har egentlig ikke tenkt til skrive s mye mer enn det s dette ble et kort innlegg. Men da er det bare for dere sprre etter det dere lurer p s skal jeg svare s godt jeg kan :)




Jeg SKAL f et bedre liv!!

Etter mitt forrige innlegg har jeg bare lyst til skrive et litt positivt innlegg. For jeg har en liten gladnyhet komme med.

For jeg skrev jo at jeg skulle snakke med legen og det har gjort. Han spurte meg hvordan jeg flte medisinen fungerte og hvordan jeg hadde det. Jeg fortalte han at jeg flte den fungerte bra p dagen, at jeg hadde mindre tankekaos og at ting gikk lettere, men at kveldene fremdeles var veldig tunge. Det han da antydet var at jeg fikk for liten dose mot kvelden. S han satte meg derfor p lik dose p eftaen som jeg fr p morgenen og jeg kan faktisk n skrive at jeg allerede kjenner en liten forskjell. For jeg har mye mindre tankekaos n mot kvelden og jeg har det faktisk litt bedre med meg selv. Jeg kan konsentrere meg om en og en ting, smile og le. Jeg har mer kontroll over meg selv, flelsene og tankene mine og det er utrolig godt kjenne p det. Jeg fler meg mer rolig og fikk i tillegg hre av pappa at han ogs syntes jeg var det for han kom en liten tur p besk idag. Det gir meg bare en bekreftelse p at det er flere enn meg som ser det.

Det gir meg egentlig bare et enda strre hp om at dette her er riktig for meg. At de har truffet hodet p spikeren. At jeg har ADHD og at jeg n har blitt satt p en medisin som faktisk fungerer for meg. Selvsagt m jeg jo se ann om dette er noe som varer over lengre tid for det var som jeg sa til legen. Jeg kan ikke g slik bare en dag fr de sier at jeg n er frisk nok til ut igjen, men dette er noe som m vare over en lengre tid, men jeg har troa. Jeg har ftt litt mer motivasjon. For jeg tror legen vet hva han snakker om og at endelig har funnet ut hva det er fornoe med meg. Det var som jeg skrev i det personlige innlegget om hvorfor jeg fremdeles er innlagt at jeg har ingen problemer med akseptere og st fram med ADHD som diagnose hvis jeg bare fr riktig hjelp og blir fulgt opp p riktig mte. For det er s mange mennesker som er hyt oppe som har denne diagnosen. For mange av de som sliter med ADHD er utrolig smarte og kommer langt i livet og n skal jeg skryte litt av meg selv. For jeg er ikke dum. Jeg ligger p 4ere p skolen og har utrolig mange fornuftige tanker i hodet mitt. Jeg er ogs veldig sta, det gjelder bare for meg bruke denne staheten p en riktig mte. Da kommer ogs jeg langt her i livet.

Jeg har faktisk klart gjennomfrt et halvt r p skolen selv om jeg har slitt og hatt mye tenke p. Dette har jeg klart rett og slett fordi jeg har bestemt meg for at dette er noe som jeg skal klare og fordi jeg kjenner en s stor mestring etter hver eneste time. Jeg fr s mye ros av alle lrerne mine. De synes jeg er kjempe flink og at jeg har kommet utrolig godt i gang med alle fagene. Dette skriver jeg enkelt og greit for vise dere at det faktisk er mulig f til ting selv om man har ting streve med. Man m bare st p og ha litt motivasjon. Jeg er s motivert for bli ferdig med skolen for s f meg en utdannelse og senere en jobb. Jeg har jo en drm om bli eiendomsmegler og det har jeg troa p at jeg kan klare hvis jeg fortsetter som n. Jeg klarer det jeg bestemmer meg for jeg.

Jeg fikk ogs bekreftet av legen at nr det gjaldt ut skrivelse var det han og jeg som var de eneste som skulle bestemme det sammen. S jeg kunne senke skulderne for jeg skulle ikke ut fr det lagt opp et ordentlig opplegg for meg den dagen jeg faktisk skal skrives ut. S jeg kom til bli her til godt ut i Januar. Det hjalp virkelig p angsten min hre han si det. S jeg har senket skulderne og tenker at n skal jeg bare ta en dag av gangen, ta medisinene mine og bygge meg selv opp igjen. For jeg skal IKKE tilbake dit jeg var. Det er ikke aktuelt. Jeg skal f det bedre med meg selv og jeg skal klare komme meg opp igjen fra der jeg er n. S de gangene jeg kjenner jeg blir tung i kroppen, tankene surrer og jeg blir demotivert m jeg bare fortelle meg dette igjen og igjen. Helt til jeg har klart overbevise meg selv.

JEG SKAL KLARE DETTE OG JEG HAR TROA P AT JEG ENDELIG HAR FTT RIKTIG HJELP. ENDELIG HAR JEG BLITT SETT OG HRT OG N ER DET NOK. JEG SKAL F ET BEDRE LIV!!


Jeg er livredd

Frst vil jeg starte med takke alle for den utrolige responsen jeg fikk p mitt forrige innlegg. Det betyr veldig mye for meg se at det blir s godt tatt i mot for det ble ett utrolig personlig innlegg der jeg er helt rlig og hvor jeg la alle kortene p bordet. S tusen takk for all sttten jeg har ftt, alle kommentarer og meldinger. Det betyr veldig mye for meg se at det finnes slike mennesker der ute.

Dette blir en liten fortsettelse p det forrige innlegget egentlig for jeg skrev jo kort i det forrige innlegget at det til tider er slik at jeg bare har lyst til kaste vekk tablettene og gi opp og tenkte forklare kort hvorfor jeg tenker slik.

For slik som jeg oppfattet det p legen virket seg som at jeg skulle kjenne en liten virkning av medisinen allerede nesten fra frste dag og jeg har jo kjent bittelitt, men jeg har det fortsatt s utrolig vanskelig hver eneste kveld. De siste tre kveldene har vrt et helvete for meg. Jeg er s sykt ustabil. Folk kan ikke komme borti meg eller snakke til meg fr jeg bryter ut i grt og bare tenker negativt. Jeg har bare s lyst til gi opp for det gjr s utrolig vondt. Det er s utrolig slitsomt vre slik kveld etter kveld. For hrtes jo nesten snn ut p legen at det skulle stabilisere seg litt mer og at jeg skulle f det bedre p kveldene, men n erfarer jeg det motsatte. S jeg har begynt tenke masse. Tenk om han har bomma helt. At jeg ikke har ADHD, men noe annet og at dette bare er en bomtur. At jeg ikke kommer noen vei, blir skrevet ut og da vet jeg at da kommer jeg til falle rett tilbake i det gamle sporet. Jeg kommer til ende rett tilbake hit om ikke annet verre. N tenker sikkert folk at jeg overdriver og alt slik, men dette er sannheten og grunnen til at jeg skriver det er jo rett og slett fordi jeg absolutt ikke vil at dette skal skje. Jeg har jo lyst til f det bedre, men jeg klarer ikke tenke at det kommer til ordne seg nr kvelden kommer. Jeg har det jo ganske mye bedre p dagen. Jeg smiler, ler, snakker, klarer konsentrere meg, komme igang med ting og det er ikke s mye tankekaos. Jeg har det litt bedre liksom s hvorfor skal det bli slik hver eneste kveld?

I utgangspunktet skal jeg snakke med legen min igjen i dag s utrolig spendt p hva han kommer til si. Om han mener jeg bare skal bite tenna sammen og fortsette som n eller om han kanskje har en forklaring p hvorfor det fremdeles er slik som det er p kvelden. Kanskje han setter meg p en strre dose eller noe snn. S jeg hper virkelig jeg fr snakket med han i dag. Har en del sprsml til han som det hadde vrt godt f svar p.

S jeg egentlig ganske livredd p hva som kommer til skje. For jeg har som jeg har skrevet flere ganger fr et indre stort hp om at jeg kan f det bedre og at dette kan vre rett for meg, men jeg har fremdeles den tvilen og djevelen i meg som tenker motsatt. S veldig ambivalent og usikker p hva jeg skal tenke og fle. Jeg kan jo ogs si at jeg har en mistanke om at noe av grunnen til at jeg er slik som jeg er p kveldene i disse dager er fordi underbevisstheten min vet det er jul og at folk er ute sammen med venner for drikke og ha det gy. S sitter jeg her. Jeg er jo ei 20 r gammel jente og jeg hadde jo ikke planlagt at jeg skulle tilbringe julen her, men det var som ei som jobber her prvde fortelle meg. At jeg mtte prve tenke at dette er en invitering for livet og at hvis dette her fungerer fr jeg det bedre med meg selv s kan jeg heller dra ut bde i pska og neste jul. At jeg faktisk kan dra ut for ha det artig og ikke for trste meg eller for glemme. S jeg prver fortelle meg det gang p gang for jeg vet at det er s fornuftig det hun sier.

S jeg fr bare bite tenna sammen og holde p det lille hpet jeg har om at ting ordner seg. For det ordner seg alltid for snille jenter og jeg velger tro at jeg er en av dem :)


Stort romjulssalg - disse tingene har jeg klikket hjem

Det er jo som alle vet n romjul og det vil si masse romjulssalg overalt. Jeg fikk en mail fra NELLY om at de hadde opp til 80 % p et stort utvalg klr s da mtte jeg bare klikke meg inn se gjennom alt. Jeg s bokstavelig talt gjennom alt og fant 34 ting som jeg likte. Jeg kunne jo ikke bestille meg s mange ting for ble jo nesten 5500 for det s jeg mtte kutte ned ganske mye. Endte tilslutt opp p 11 ting og tenkte enkelt greit vise dere hva jeg endte opp med klikke hjem. S her kommer bilder og direktelink til produktet ligger under hvert enkelt bilde. Jeg kan jo ogs si at det er helt gratis bytte og pent kjp pluss fri frakt frem til 10 Januar s her gjelder det forte seg. I tillegg kan du ogs f tingene dine hjem fr nyttrsaften, men da m du bestille innen klokka 14 den 28 Desember. Du m da ta ekspress levering og da kommer det et tillegg p 69,-


HER

HER

HER

HER

HER

HER



HER


HER

HER


HER

HER

Selvsagt dagen etter jeg bestilte meg disse 11 tingene fikk jeg en mail om at Nelly n hadde tusenvis av kjoler for under 150 kroner og da mtte jeg igjen inn titte. Fant 5 kjoler som jeg falt for, men klarte velge ut de 2 som jeg likte aller best s det ble disse to. For se hele utvalget av kjolene de har p salget kan dere klikke dere inn HER


HER

HER

S dette er da det jeg har bestilt meg og jeg er veldig fornyd med kjpet. Fikk mye for 2000 kroner syns jeg for ble det for disse 13 tingene. Veldig spendt p nr de kommer om alt passer og er som det ser ut p bildet, men det fr man bare se nr man fr det. Er jo som sagt gratis retur ogs frem til 10 Januar s da gjr det ikke s mye om man evt m sende inn igjen et par ting.

Jeg hper dere likte innkjpene mine og kanskje det var noe av det som falt i smak for dere ogs. Dere burde i sfall forte dere fr tingene forsvinner for det er jo veldig billig synes n jeg da. S fr jeg nske dere en fortsatt fin romjul. Kos dere masse :)

/Inneholder annonselenker/


Sannheten om hvorfor jeg fremdeles er innlagt

Jeg har jo skrevet at jeg er innlagt og skrev jo p et om hvorfor jeg kom hit, men jeg har egentlig ikke skrevet noe om hvorfor jeg fremdeles er her. For snn egentlig skulle jeg sikkert ha blitt skrevet ut igjen, men n skal jeg fortelle dere noe som jeg ser p som en veldig glad nyhet. Det var iallefall det nr jeg fikk hre det.

For den 22 desember snakket jeg med en lege som jeg aldri har snakket med fr. Han startet med sprre meg en del sprsml om ulike ting og jeg svarte slik jeg flte det. Etter litt under et kvarter s han rett p meg og fortalte at han rett og slett hadde lyst til g lese hele journalen min for s komme tilbake senere den samme dagen for snakke med meg igjen. Det er ikke alle leger som hadde gjort noe slikt s jeg tenkte at dette mtte da vre positivt.

Han kom tilbake litt senere p dagen og da hadde han lest alt som var lese. Han fortsatte sprre meg sprsml fra jeg var liten. Hvordan jeg var p ulike omrder og om jeg kjente meg igjen i de symptomene som han beskrev. Jeg tror helt rlig jeg kjente meg igjen i alt han sa og s slapp han den store bomben som egentlig kom som et stort sjokk for meg. For jeg ble jo for under et r siden diagnostisert med en bordeline eller en emosjonel ustabil personlighetsforstyrrelse som det kalles, men det han mente var noe annet. For da jeg var 6 r ble jeg utredet for ADHD og fikk tilslutt den diagnosen. Det ble prvd ut et par medisiner p meg, men som ga motsatt effekt. S jeg levde med den frem til i r uten at jeg fikk noe hjelp for den. Helt til den ble tatt bort og jeg fikk bordeline istedenfor. S det Dag mente var at jeg ikke hadde en personlighetsforstyrrelse, men at jeg faktisk hadde ADHD. Jeg forklarte han da at jeg hadde prvd medisiner mot det, men at det ikke hadde fungert. Da fortalte han meg at 1 av 5 som prver de medisinene jeg hadde prvd ikke kjente noen effekt av dem. Han ville derfor sette meg p en helt annen og ny medisin for meg, slik at jeg fikk prvd den. For han hadde troa p at den kunne hjelpe meg. Dere kan tro jeg satt der og rett og slett ble tatt p senga. For plutselig satt det noen der som antok at jeg faktisk hadde hatt ADHD helt siden jeg var liten, som de frst hadde antatt.

Jeg kan rlig si jeg ble litt skeptisk frst for hvordan kunne jeg plutselig ha den diagnosen igjen, nr jeg hadde blitt utredet for bordeline? Han forklarte meg da at det var veldig mange like trekke mellom bordeline og ADHD. Det var noe jeg ikke viste i fra fr og flte jeg mtte stole p legen fordi han har spesialisert seg innenfor diagnosen ADHD og at han hadde 13 rs erfaring med behandle det. S etter at han forklarte meg grundig hvilken effekt denne medisinen kunne ha p meg ble jeg faktisk lettet. Han ga meg et hp om at kanskje dette var noe som kunne gjre hverdagen min enklere. S jeg valgte stole p han og vi ble da enige om at jeg skulle starte p den nye medisinen neste dag og han ville ha meg her p avdelingen en god stund for flge med om jeg hadde noen positiv virkning p medisinen.

S jeg startet p medisinen lillejulaften og samme dag kjente jeg bare en liten forandring. Jeg hadde ikke tusen tanker i hodet samtidig og jeg klarte konsentrere meg om en ting av gangen. Jeg kom ogs igang med ting mye lettere. Jeg fikk ogs bekrefta av mamma og kjresten hennes at nr jeg var hjemme p permisjon p kvelden lillejulaften at de flte at jeg var mer tilstede og at jeg var mer rolig. S dette ga meg et enda strre hp om at kanskje jeg n endelig hadde funnet en medisin som kunne hjelpe meg. Jeg har fortsatt p medisinen siden lillejulaften og jeg snakker regelmessig med legen for fortelle han hvordan jeg kjenner meg og hvilken effekt jeg fler medisinen har p meg. Dette er grunnen til at jeg fremdeles er innlagt. Det er faktisk lagt ned en plan. Jeg er ikke her bare for vre her, men det skjer faktisk noe som forhpentligvis gir en positiv effekt.

Etter jeg snakket med han frste gangen ga han meg ny motivasjon og et nytt hp om at det faktisk fantes noe hjelp for meg og at jeg kan f det bedre. Derfor har jeg valgt gi medisinen en real sjanse. For jeg kan rlig si det har vrt tungt disse siste tre dagene spesielt p kveldene og det har fristet kaste alt og bare gi opp, men jeg nekter gjre det n! Jeg skal virkelig prve og derfor er jeg fremdeles her. Jeg skal vre her til godt over nyttr og det skal legges en ny plan p hvilken oppflging jeg skal ha fra DPS, lege og kommunen slik at jeg blir riktig fulgt opp. Jeg og mine foreldre har ogs et stort nske om at jeg skal f komme inn i en bemannet bolig nr jeg kommer ut slik at jeg har noen rundt meg hele tiden. For jeg trenger ha noen der som jeg kan snakke med nr ting blir vanskelig. Jeg kan ikke bo alene. S bde jeg, mamma og pappa nekter for at jeg skal bli skrevet ut fr en slik bolig er p plass for meg. S det er mye som foregr i disse juledagene.

Jeg har som sagt et nytt hp. Et hp om at n skjer det noe som virkelig kan hjelpe meg i positiv retning. At jeg kan f det bedre med meg selv. Og det er en s utrolig deilig flelse kjenne p at jeg endelig har blitt hrt. At de endelig har skjnt at n har de ikke noe annet valg enn g fult inn for hjelpe meg. For jeg trenger hjelp og jeg er villig til ta i mot det jeg fr av hjelp. S jeg har alle fingerne krysset for at det som har skjedd n kan hjelpe meg ut av den onde spiralen jeg er inne i n. At jeg kan starte bryte de negative mnsterne mine og at jeg kan f bygget meg opp igjen bit for bit.

S dette er den virkelige sannheten p hvorfor jeg fremdeles er innlagt og kommer til vre det en god stund til. Det er faktisk en plan og det skjer noe. S n m jeg bare holde p den troa og det hpet jeg fikk, for det er ikke noe annet jeg nsker mer enn at dette skal fungere og at jeg skal f det bedre. Jeg vil virkelig bli frisk. Tilslutt vil jeg ogs si det at jeg fikk ogs hre fra legen at hvis den medisinen viste seg fungere kunne den hjelpe meg ut av bulimien fordi den pvirker hvor impulsiv man er. Maten min gr jo p impulsiviteten min. Dere skulle bare sett meg nr jeg er p butikken handler. Halvparten av det jeg kjper, kjper jeg p impulsiv. S jeg sa til legen at hvis han hadde rett i det han trodde kunne jeg gledelig akseptere at jeg har ADHD og ikke en bordeline og helt rlig tror jeg og jeg har blitt fortalt av mange at det er lettere leve og ikke minst behandle en ADHD en bordeline. I tillegg er det utrolig mange som har denne diagnosen og som kommer langt i livet. Det er utrolig mange kjente personer som har denne diagnosen s det er ingen skam f denne diagnosen.

Det siste jeg skal si er at jeg bevist ikke har skrevet navnet p medisinen fordi jeg vil ikke uttale meg om den fr jeg har sett hvilken virkning den har p meg. S hper jeg at dere kan krysse fingerne sammen med meg p at denne medisinen er den riktige for meg og at jeg faktisk fr det bedre. At 2016 blir et snur for meg. S jeg sitter her iallefall med et stort hp om at n skjer det noe. Endelig!


Mine planer for romjula

Hei og fortsatt riktig god jul. Hper dere har hatt en fin jul s langt. N er det jo romjul og derfor tenkte jeg dele med dere hvilke planer jeg har.

Jeg har egentlig ikke s mange planer, men noen har det blitt da. Jeg har blitt spurt med p kino sammen med pappa og smbrdrene mine. Den nye flklypa filmen hadde jo premiere i gr s vi tenkte reise se den p mandag. Det blir koselig. Veldig glad i finne p ting sammen med smbrdrene mine for er s morsomt se hvordan ting gleder dem. Gjr meg glad av se dem le og smile. Og jeg har ogs et veldig godt forhold til pappa. Var jo i syden med de tre i vr. Hper det er noe vi kan f til igjen om ikke alt for lenge, men n hoppet jeg litt av. Ellers i romjula har jeg planer om at jeg ogs skal p kino se filmen "joy" sammen med ei venninne. Var ei som jeg faktisk ble kjent med nr jeg var innlagt her p Reinsvoll og vi har fremdeles kontakt. Hun ville ogs komme p besk til meg her p sykehuset en dag s det gleder jeg meg til. Godt ha noen man faktisk kan kalle for venner. S tenker jeg meg en tur p cc sammen med ei som jeg er venn med p facebook som jeg har lyst til bli bedre kjent med. S blir det sikkert noen permisjoner hjem. Ellers har jeg ikke s mange konkrete planer. Tar bare en dag av gangen.


Pappa og meg i syden<3

Er faktisk i farten n eller snart iallefall. Blir hentet av kjresten til mamma for skal hjem til dem p permisjon for ettermiddagen. Mamma og jeg skal g oss en tur s blir nok koselig det. Er s sykt stl etter jeg for frste gang p veldig lenge trente i et treningsrom i gr s spendt p hvordan det kommer til g. Er vell godt f strekt litt p seg nr man er stl s skal nok g bra. Er jo ogs veldig koselig vre p tur med mamma for er s glad i henne og hun er den personen her i livet som jeg virkelig fler jeg kan snakke med alt om og hun forstr meg faktisk og det er veldig godt kjenne p. For er ikke mange som klarer sette seg inn i hvordan jeg har det. Mener heller ikke at folk skal klare det alts, men ja dere skjnner hva jeg mener. Hun er iallefall en av mine viktigste personer i livet. Hun er nok en av de strste grunnene til at jeg sitter her jeg gjr idag. Uten henne hadde jeg nok ikke klart det jeg har klart. S hun er min store inspirasjon og motivasjon i livet. Hun hjelper meg s mye og hun har sttt sammen med meg gjennom innleggelse etter innleggelse. Hun er en s sterk person og jeg vil virkelig bli som henne nr jeg blir stor.



S det er egentlig mine planer for romjula s blir det sikkert noen smting til. Kan ogs hende jeg skal mte eksen for snakke ut om ting s hper det blir noe av. Til slutt vil jeg bare si at selv om jeg sliter med mitt fler jeg meg ogs ekstremt heldig fordi jeg har en fantastisk mamma og pappa som jeg har sagt tidligere har sttt sammen med meg gjennom alt det jeg har vrt igjennom. De har ikke gitt opp hper om at jeg skal klare bli frisk. Jeg er ogs s utrolig heldig som har tre nydelige smssken som jeg ufattelig glad i. S som sagt selv om jeg har mine nedturer og jeg til tider fler meg s alene og at jeg ikke har noen, vet jeg innerst inne at jeg er heldig. For jeg har en faktisk familie som er der for meg nr jeg trenger dem og de vil meg virkelig noe godt. De er s utrolig glad i meg og de vil absolutt ikke miste meg. S de er min store motivasjon her i livet. For jeg vet ogs innerst inne at jeg kommer til klare dette. Jeg kommer til bli frisk en dag fordi jeg har s mange herlige mennesker i livet mitt. Det er bare for meg minne meg selv p det hver gang jeg fler meg nede.

S vil jeg helt til slutt si at dere lesere virkelig hjelper meg i kampen om bli frisk. Alle kommentarer og meldinger jeg fr av dere hjelper meg veldig. Dere gjr s jeg fler meg forsttt og sett p en annen mte enn familien. S jeg vil bare gi dere en kjempe stor takk for at dere er der med meg, og at dere flger meg p veien mot et bedre liv. S derfor sender jeg hver og en av dere en kjempe stor juleklem og hper alle dere fr en fortsatt riktig fin jul og at det nye ret blir like bra som dere nsker. For det fortjener dere virkelig. Stor klem fra meg<3








Er faktisk veldig stolt av meg selv

God morgen eller god formiddag heter det vell n. Tenk at det er frste juledag allerede og at juleaften for 2015 er over for denne gang. Frst vil jeg starte med si at jeg hper virkelig alle dere fantastiske lesere hadde en utrolig fin og koselig kveld med familie, venner, fjrne eller kjre for det fortjener dere alle.

Jeg er jo innlagt p Reinsvoll i julen, men jeg fikk permisjon for reise hjem feire kvelden sammen med familien min. Siden mamma og pappa er skilt feirer vi julekvelden annenhvert r hos hver av dem og dette ret var det pappa sin tur ha oss barna p besk s han kom hentet meg i 5 tiden. Hadde sminka meg, retta hret og hoppet inn i kjolen og var klar for en koselig kveld sammen med familien min. Kom til pappa og skulle spise ganske med en gang, men jeg hadde rett og slett ingen appetitt fordi dere skjnner jeg har startet opp p en ny medisin og en av bivirkningene er nedsatt appetitt. Skal skrive litt mer om det med medisinen i et annet innlegg. Iallefall klarte jeg ikke spise noe annet enn en yoghurt, mtte jo liksom prve f i meg noe for holde humret oppe.

S var det tid for dessert og jeg orket heller ingenting s bare satt der og s p at de andre spiste. Likesgreit tenkte jeg for dere skjnner jeg var ganske sliten fra fr fordi jeg hadde sovet 3 timer natt til juleaften. S det trer litt p nr man i utgangspunktet ikke har s mye g p. Tislutt var det tid for det alle s frem til nemlig ta opp pakkene vi hadde ftt. Det gjorde ganske vondt egentlig for for hver gave jeg fikk ble jeg bare mer og mer deppa. Tror kanskje det kommer av at jeg har et litt snn syn p meg selv at jeg ikke fortjener f ting. Er ikke veldig ofte jeg unner meg selv noe liksom s ligger nok der. Iallefall pnet jeg pakkene og s kom trene. For jeg fikk et gavekort p Egon. Da brakk jeg sammen og mtte bare trekke meg unna for det ble for mye for meg. Jeg sliter jo som jeg tror alle dere vet med mat og tanken p at jeg skulle ut spise offentlig var utenkelig. Sendte en melding til mamma og fikk meldt litt med henne s kom meg igjen. Gikk s ut igjen og fortsatte pakke opp. Fikk utrolig mye fint, kan sikkert f prvd vist dere bilder i et innlegg. Kan jo si noe jeg fikk da. Fikk en del penger, et stort lerret med bildet av new york tror jeg, kosesokker, en genser, tovede marius votter, spe, parfyme, en lykt og lys og en ting som jeg faktisk virkelig trenger. Slik man har rundt livet nr man gr tur, som man kan ha vannflaske i. For hver gang jeg gr tur blir jeg s sykt trst s den ble jeg kjempe glad for :)

Iallefall over til overskriften. Selv om jeg var sykt sliten fr jeg dro til pappa og jeg brt sammen er jeg veldig stolt av meg selv bde fordi jeg faktisk klarte ta meg sammen igjen og at jeg gikk ut igjen til de andre for fullfre kvelden. Egentlig er jeg ogs stolt fordi jeg faktisk reiste til pappa i det hele tatt. Jeg kunne blitt p avdelingen spist mat der og vrt sammen med dem, men jeg valgte tre utenfor komfort sonen min og reise til pappa selv om jeg viste det kom til bli vanskelig. S jeg velger gi meg selv en klapp p skuldra og rose meg selv for at jeg klarte det.


Se p den nydelige sstera jeg har da<3


Og den kule broren min:)

S til syvende og sist ble kvelden veldig koselig og jeg flte meg bde sett og hrt. Jeg flte meg trygg fordi jeg var rundt folk som jeg er utrolig glad i og som jeg vet er glad i meg. Det hper jeg virkelig at dere ogs fikk oppleve i gr for alle fortjener fle seg trygge og i varetatt. Jeg vil tilslutt nske alle dere fantastiske lesere en fortsatt fin jul. Kos dere masse i romjula samme hva dere skal. Nr jeg er inne p det har jeg ogs tenkt til skrive et kort innlegg i morgen om min planer for romjula og juleferien snn generelt. For selv om jeg er innlagt kan jeg ta permisjoner nr jeg nsker s det gir meg jo noen muligheter. Da er jeg ikke bunnet til vre her. Jeg kan faktisk reise hjem og vre sammen med familien eller treffe venner. S det innlegget kommer iallefall i morgen i flge planen min.

S da nsker jeg dere en fortsatt riktig fin juletid. Kos dere sammen med de dere er glad i og de som er glad i dere. Dette er en tung tid for noen, men jeg vet at uansett hvordan du sliter og hvorenn du er i verden s har du en positiv ting i livet ditt som er verdt smile for. Bruk alle tankene dine p den ene tingen s skal du nok klare det. Og julen er tiden hvor familie skal holde sammen s ta vare p de rundt dere som dere er glad i.


Utrolig glad i alle disse fine menneskene her<3


Og s er jeg s heldig at jeg har tre nydelige og flotte ssken som jeg ubeskrivelig glad i<3

Stor juleklem fra meg <3


Hjem p permisjon

Da var det kvelden fr den store kvelden og jeg skal tilbringe den sammen med mamma, kjresten til mamma, ssknene og besteforeldrene mine. Skal kose oss med jul i flklypa p tven og taco. Gleder meg masse. Ville bare svinge innom oppdatere dere kort fr jeg drar for blir hentet om tjue minutter.


Mtte jo nesten pynte meg litt da. Rart bruke sminke igjen etter to uker.

S vil nske alle sammen en riktig fin lillejulaften. Kos dere masse hvor enn dere befinner dere og uansett hvem dere er med :)


Endelig har jeg flt glede p utrolig lang tid

N har jeg skrevet en del negative poster fler jeg s n m jeg virkelig dele en gladnyhet med dere. For frste gang p utrolig lenge har jeg kjent p glede. Jeg smilte fordi jeg tenkte positive tanker. Jeg vet ikke hva det kom av, men det skjedde og det var en utrolig god flelse. Det var utrolig godt kjenne at selv om jeg har det veldig vondt og er ganske langt nede, kan jeg kjenne p en utrolig positiv flelse nemlig glede.

Jeg ville egentlig dele dette litt med dere fordi jeg er stolt av meg selv som kjenner p disse flelsene, men ogs fordi jeg vil vise dere at selv om man har det utrolig vanskelig kan man ha yeblikk hvor ting er lettere. S jeg hper dette lyste litt opp hverdagen deres like mye som det lyste opp min. Det var iallefall veldig godt kjenne p det n fr jul. Kanskje det akkurat var derfor jeg kjente p den flelsen n fordi det er noe jeg ser fram til. Nemlig julaften. Hper virkelig jeg kan f feire den sammen med familien min som stiller opp for meg uansett hva. De har sttt sammen med meg gjennom tykt og tynt. Innleggelser etter innleggelser.

Jeg forstr faktisk ikke at de fremdeles er der for meg, men det viser kanskje hvor mye de er glad i meg. Hvor stort hp de har for at jeg skal f det bra igjen. Kanskje fordi de kjenner meg s godt at de vet at jeg kommer til komme meg gjennom dette her og jeg kommer til en dag kunne skrive at "jeg er maren som har slitt med en spiseforstyrrelse og personlighetsforstyrrelse, depresjon, angst og tvang, men n er jeg frisk".


Christmas inspiration

N er vi jo nesten ferdig med det som jeg synes er den beste mneden i ret nemlig Desember. Det er bare to dager igjen til julaften. En dag hvor man kan pynte seg opp, kose seg med kjente og kjre som man er glad i, familie og venner. Spise deilig julemat og ikke minst se smilene i fjeset p alle nr de pner gavene sine under treet. Jeg gleder meg iallefall veldig og hper jeg fr permisjon fra avdelingen for feire denne kvelden sammen med ssknene mine hos pappa. Hvis ikke fr jeg bare kose meg her p sykehuset. Det er sikkert koselig det ogs.

Iallefall s satte jeg tidlig i desember sammen flere collager med jule inspirasjon som jeg har glemt dele med dere s her kommer dem. Er ikke s mye ute som minner om jula s hper dette kan hjelpe litt p da.









Fordi jeg likte disse bildene selv og vil komme i litt julestemning satte jeg sammen nesten alle av dem til en stor collage som jeg tok som bakgrunnsbilde :)



S jeg har iallefall ftt litt jule inspirasjon selv om det ikke er sn ute, men sitter n og ser p hjemme alene s hjelper p det ogs. Er ingen jul uten de filmene. S m jeg bare si en utrolig komisk ting og det er at han kevin som er hovedpersonen i de to frste filmene er en mini utgave av eksen min. Er ikke annet enn le av det og klarer iallefall se humoren i det. Filmene er jo s morsomme uansett at det gr fint se dem.

Jeg kommer nok til slenge inn igjen ett eller to innlegg fr juleaften, men jeg har allerede n lyst til nske alle fantastiske lesere en fantastisk flott og fin julaften og romjulstid. Kos dere sammen med familie og venner, kjente og kjre<3


Tilbake p Reinsvoll

N kan jeg komme meg en gladnyhet. Jeg synes iallefall det er det for jeg er tilbake p Reinsvoll p sykehuset der og jeg har god tro p at jeg kan f hjelp her n til komme meg inn p rett kjr igjen. De har egentlig lovet meg at jeg skal f vre her til det kommer noe annet til meg. Det er vrt snakk om s smtt at jeg kan f flytte inn i en dgnbemannet bolig der man har sitt egen leilighet, men hvor det er et felles areaet der man kan se p tv, spille kort og egentlig bare sitte slappe av. S hper og tror det kan hjelpe meg. Jeg er veldig sikker p at gr det i orden s ordner mye seg for jeg er s klar p at det jeg trenger n er ha noen rundt meg hele tiden. Jeg trenger bli sett og jeg trenger ha noen der som jeg kan snakke med nr ting blir for vanskelig s kanskje jeg klarer holde meg unna flaska for eksempel. Som igjen gjr s jeg fr behandlingen det er snakk om at jeg skal f p Dps i forhold til personlighetsforstyrrrelsen min. Det er en gruppe som starter opp p nyret s hper virkelig jeg fr bli med p den gruppa for jeg er utrolig motivert til starte behandlingen av den forstyrrelsen.

Jeg fler meg veldig trygg her jeg er n for jeg har folk rundt meg hele tiden og jeg vet at jeg er i gode hender. De vil bare hjelpe meg og det er veldig betryggende og godt kjenne p s jeg har troa p at et opphold her kan f meg spass inn p riktig spor igjen at kanskje andre ting faller mer p plass. S jeg har igjen startet opp kampen. Kampen for at jeg skal f en bedre hverdag og et bedre liv. Kampen om bli frisk :)


Jeg har igjen prvd forlate denne verden

N er det lenge siden jeg har blogget og igjen er dette fordi det har skjedd noe i livet mitt som ikke er bra. Jeg har vrt p feil vei n en stund og p sndag drakk jeg meg full og tok masse piller. Jeg ringte selv sykebilen, men husker det ikke da. De kom og fikk meg p sykehuset. Har bare blitt fortalt dette for det som tydeligvis skjedde var at de fikk kontakt med meg gjennom hele natten men p morgenen fikk jeg kramper. De mtte derfor legge meg i respirator s jeg ikke skulle pdra meg skader av krampene. Jeg vknet opp p sykehuset p Torsdag og ble flyttet opp p medisinsk avdeling fordi jeg hadde pdratt meg lungebetennelse s jeg trengte antibiotika intravenst. Jeg har vrt der siden da og jeg er mye bedre n s blir nok skrevet ut herifra i morgen, men jeg skal snakke med ambulant team fordi jeg kan ikke bli skrevet hjem. Det er jul og da ender det bare med at jeg drikker, fester og ratt ender rett tilbake hit. S jeg kommer til si alt jeg kan for f dem til skrive meg over til Reinsvoll der jeg har vrt tidligere. Jeg trenger virkelig hjelp n og jeg er motivert til ta i mot det kan f. Jeg m f hjelp for spiseforstyrrelsen min og bordeline diagnosen min for det er disse to som styrer livet mitt. Det kommer til bli kjempe vanskelig, men jeg bare m. Jeg m tenke p de i livet mitt som jeg bryr meg om og som jeg er kjempe glad i og ikke vil miste. Min kjre fantastiske og gode mamma, mine flotte pappa, fine nydelige ssken, bestemor, tante. Det er s mange som bryr seg om meg og jeg m bare pne opp ynene mine se det n. Jeg m bare ta avstand fra de "vennene" jeg trodde jeg hadde for de er ikke noe gode for meg. Jeg trenger stabile personer som hjelper meg og som er der for meg nr jeg trenger det. Det har ikke de jeg har hatt n vrt for meg.

S da vet dere hvor jeg er og jeg hper virkelig de har sett alvoret i det jeg har gjort og at de hjelper meg n for jeg trenger virkelig hjelp og jeg vil ha hjelp. Jeg trenger det. Jeg vil bli voksen, f familie, barn, en kjreste, en jobb, bli gammel og leve et langt og lykkelig liv sammen med de jeg er glad i s n m jeg bare ta et tak og gjre en jobb. Jeg vet jeg m gjre mye av jobben selv, men jeg trenger sttte og hjelp av folk rundt meg for jeg klarer det ikke alene. S jeg hper virkelig de skjnner det, skriver meg til Reinsvoll i morgen og at jeg kan f videre hjelp derifra. Jeg har iallefall troa og hpet p det.


Jeg trenger virkelig hjelp

Som sagt jeg beklager at det gr s lang tid i mellom hver gang jeg blogger, men det skjer s mye i livet mitt. Bde positivt og negativt, men den siste uka har det skjedd mer positive ting enn negative s det er jo bra.

Men n trenger jeg hjelp av dere. For jeg begynte med briller her om dagen skjnner dere. Er minus en p dem og har jo allerede minus 7 med linser s ja jeg ser drlig. Men ser mye bedre med briller. Ser ikke drlig alts uten dem, men blir bedre med briller. Men n skal jeg ut p byen og vet ikke om det er teit bruke briller. Jeg trenger dem jo ikke, men fortsatt veldig usikker. Derfor spr jeg dere, med eller uten briller p byen? Dere kan vre helt rlige alts. Blir ikke fornrma eller noe. Derfor jeg spr dere om rd.



Her er det et bilde av meg med og uten briller. S hva synes dere?


Slik har jeg det fortiden

Det gr noen dager mellom hver gang jeg blogger, men som sagt har en del ting som skjer i livet mitt. Sist sa jeg at det var mye negativt, men n kan jeg faktisk si at jeg har hatt fire bra dager. Ble jo skrevet ut fra Reinsvoll p Onsdag og har egentlig hatt det ganske bra etter det. Var godt med en pause og tror jeg trengte det, men n er jeg tilbake og motivasjonen er der igjen. For skole, for fremtiden og livet. Jeg vet det gr opp og ned og at en dag kan jeg skrive slik som n at jeg fler ting gr bra og en annen dag at alt er p bunnen. Dessverre er dette et stort problem for de som sliter med bordeline som jeg gjr. Man svinger utrolig flelsesmessig. Jeg vet jeg kanskje skylder p sykdommen min en hel del, men ganske mye av det er sannheten enten dere tror p det eller ikke.

Iallefall har jeg det ganske bra n. Jeg fikk vite mens jeg var p Reinsvoll at det var en ny tjeneste i kommunen som ble startet opp p Tirsdag. Det er to stykker som p hverdager kan komme til deg og vre med p det du mtte nske nr du trenger dem. Enten det er en time eller tre. De er veldig fleksible. Det passer meg jo veldig bra for har jeg ingenting en dag kan jeg ringe dem og si at n har jeg lyst til g eller kjre en tur. Hun som jobber i den tjenesten var hos meg p Torsdag og vi satt snakket i et time fr vi fikk vaska og ordna litt i leiligheta. Hun var utrolig god snakke med s hun og jeg har iallefall en god kjemi og det betyr jo veldig mye for da trr jeg pne meg for henne. Vi fikk ogs byttet p senga og det var en deilig flelse for fikk p et s godt sengesett s er slik at jeg gleder meg til legge meg liksom.

Nr jeg er inne p svn kan jeg jo fortelle at jeg har sovet utrolig godt ogs de siste fire dagene og jeg tror det kan ha noe med at jeg har det spass bra n fortiden. At jeg har overskudd igjen og da klarer tenke mer positivt. Mens jeg var p Reinsvoll fortalte jeg at jeg opplevde mye at jeg fikk episoder der jeg flte meg s urolig i kroppen s de satte meg p en medisin som heter Seroquel. Den er jo en beroligende medisin og den har virkelig hjulpet meg. Jeg tar en n fast fr jeg legger meg og bde mamma og jeg mistenker at det kan vre grunnen til at jeg sover s mye bedre. Jeg vkner et par ganger i lpet av natten og m p do, men jeg sovner igjen med en gang. N sover jeg snn 9-10 timer god svn s har jo sikkert noe med at jeg fler meg mer ovenp og at jeg har mer energi.

Er iallefall utrolig godt kjenne at jeg takler det mye bedre n vre hjemme. Denne helga har jeg vrt mye sammen med familien og jeg har ikke vrt p fest. Dette er min frste edru helg p lenge og det tror jeg er veldig smart og jeg er ganske stolt av meg selv. Jeg hadde lyst til drikke, men jeg ser n at det var lurt av meg st i mot. Jeg har istedenfor bakt og pyntet pepperkaker sammen med smbrdrene mine og mamma. Utrolig koselig. Mye bedre enn ligge med hodevondt og kvalme p en sndag.



S jeg har det faktisk ganske bra fortiden og det er en deilig flelse kjenne p. Jeg hper det kan fortsette slik, men jeg vet at det kommer til g veldig opp og ned. S er forberedt p det, men n ser jeg at jeg ogs kan ha lengre oppturer. Det gir meg motivasjon og glede til fortsette kjempe og tro at jeg kan komme meg opp igjen fra dette. For jeg har hatt en lang nede periode n, men en ting vet man jo. Er man p bunnen s kan det bare g en vei :)


S var man kommet hjem igjen

Skrev jo i det forrige innlegget at jeg skulle snakke med legen om hva som skjedde videre. Om jeg kunne f vre her og om jeg kunne f en langtidsplass. Det gjorde jeg og svaret ble at jeg skulle bli skrevet ut idag. Reagerte med trer for hadde virkelig sett for meg vre her noen dager til s stormet ut fra samtalen og ringte mamma. Hun prvde si at kanskje det var for det beste for egentlig blir jeg drligere av vre her veldig lenge. Noen dager er greit, men det blir liksom s mye fokus p det negative og da blir jeg drligere. S var enig med mamma og ble skrevet ut klokka 4 idag.

Reiste hjem til meg selv for pakke ut og komme meg litt igjen etter det som har skjedd fr jeg tok turen bort til mamma. Skal sove der i natt. Er ogs snakk om at jeg skal vre med p bursdag til sstera til kjresten til mamma, men fr kjenne p om jeg har overskudd til det. Ellers tar jeg meg en tur bort til bestemor strikker videre p genseren jeg har startet p. Det har jeg ikke sagt til dere. Jeg fikk garn og strikkepinner i innflyttningsgave av bestemor og bestefar s n hjelper hun meg med strikke en genser. Hopper p en stor utfordring for bare strikket skjerf fr, men hun har troa p at jeg kommer til klare det s fr hpe hun har rett. Gr iallefall bra og fremover n.

Er jo ute jeg skal fungere s n har vi sett p flere lsninger som kan hjelpe meg med utfordringene jeg har slik at jeg fr en enklere og bedre hverdag. Vi driver ser p hest s jeg virkelig fr noe positivt som kommer til hjelpe og glede meg masse. S hper virkelig det gr i orden. Det er et nytt team i kommunen som jeg kan benytte meg av nr jeg trenger dem og psykiatritjenesten skal komme til meg som fr fra 8-9 nr jeg er hjemme. Det siste tiltaket vi skal sette igang som jeg tror kan hjelpe aller mest er at enten mamma eller noen andre skal ta over styringen min av penger. Slik at jeg fr utdelt penger hver dag. Da har jeg jo ikke penger til verken g p polet eller dra ut, s har virkelig troa p at det kan hjelpe meg masse. Jeg skal ogs benytte meg enda mer av reise p besk hos mamma, pappa og bestemor og bestefar. De bor jo like ved meg s det er jeg heldig med.







S jeg har ikke gitt opp. Det har kanskje virka slik p mten jeg har skrevet, men jeg tror faktisk det har noe med det mamma sa. At jeg blir drligere av vre innlagt over lengre tid. S godt vre hjemme igjen og m bare jobbe alt jeg kan for ta i mot den hjelpa jeg fr slik at jeg kanskje kan f det bedre. Jeg har troa p at disse tingene som blir satt igang kan hjelpe meg, s spendt p se om det er sant.

Jeg har hatt en litt tung periode n, men som sagt jeg gir ikke opp. Jeg har hatt en god periode n p et og et halvt r s jeg vet jeg kan klare det. Jeg m tenke p at det positive jeg har i livet mitt. Min fantastiske mamma som stiller opp, gjr alt for at jeg skal ha det bra og som er utrolig glad i meg. Pappa, ssknene mine, bestemor, bestefar og tante som bryr seg om meg og vil mitt beste og som ogs er utrolig glad i meg. Hesten jeg kanskje skal f og Tussi som hjelper meg mye i hverdagen. Som er avhengig av meg. Skole, frerkort, venner og videre utdannelse. Det er s mye bra i livet mitt, jeg m bare pne ynene og se p det.

S jeg er n hjemme og har ftt litt mer motivasjon. Dette skal jeg klare med sttte fra alle rundt meg som er utrolig glad i meg. Jeg er egentlig en utrolig heldig jente som har s mange fantastiske mennesker i livet mitt s n m jeg virkelig st p for deres skyld, men ogs min egen!

"Never give up, keep fighting"


N skjer det

Frst vil jeg bare starte dette innlegget og takke for alle fine og stttende kommentarer som jeg fikk p mitt forrige innlegg. Det motiverer meg og styrker meg til tro at det kanskje finnes hjelp der ute for meg og at jeg en dag kan bli frisk. S tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til skrive til meg.

Jeg tenkte bare oppdatere dere bittelitt for fikk vite av kontakten min at jeg har legesamtale n klokka 10 s da fr jeg svar p om jeg fr bli her lengre, om jeg kan f en langtidsplass og egentlig alt jeg lurer p. S jeg sitter her n og er utrolig spendt men ogs veldig redd for hva utfallet blir. Jeg vil virkelig ikke hjem idag for jeg fler meg overhode ikke trygg nok p meg selv og jeg fler det er slemt av dem overlate alt ansvaret til mamma. Skal hun liksom g rundt hele tiden og tenke "hva driver maren med n". Nei det blir ikke riktig. S jeg hper virkelig de hrer p meg og lar meg f bli.

Jeg oppdaterer dere p hva som skjer med meg, men hper alle som leser dette kan krysse fingerne sammen med meg p at de hrer p ropet mitt etter hjelp og at jeg fr bli her mens jeg venter p langtidsplass!


Mitt store tilbakefall

Det gr en stund mellom hver gang jeg blogger og det beklager jeg, men det er en del ting som skjer i livet mitt fortiden og dessverre er det meste negativt. Jeg kan jo starte med si at jeg er innlagt igjen p Reinsvoll fordi jeg rett og slett er s sliten. Kom inn p Sndag.

Jeg har jo snakket p at jeg har slitt ganske mye den siste en og en halv mneden som har gtt, men p fredag skjedde det virkelig noe med meg som forandra alt. Jeg vet faktisk ikke hva det var, men det var som noen dyttet over en bryter for istedenfor oppleve ting svart, hvitt ble alt bare svart. S n har jeg det virkelig ikke noe godt. Jeg tenker bare negativt, ser ikke for meg noen fremtid og har ikke motivasjon til verken skole, venner, familie eller noe egentlig.

Jeg fler jeg ikke har noe som helst overskudd fortiden. Jeg orker egentlig ingenting. Jeg sliter med komme meg i dusjen, det har jeg gjort n i en mneds tid. M liksom nesten kastes inn i dusjen for at jeg skal klare det. Bryr meg ikke om jeg legger p meg. Jeg bryr meg egentlig ikke om noe. Har ingenting i livet mitt som motiverer meg til kjempe.



Det er utrolig vondt kjenne at jeg har falt s langt tilbake. For jeg fler jeg er faretruende nrme der jeg var da jeg var p mitt vanskeligste. Derfor har jeg idag sagt til kontakten min at jeg virkelig har behov for en langtidsplass der jeg kan komme meg opp igjen. Ha folk rundt meg, kjenner tryggheten og ha noen snakke med nr jeg trenger det. Og det er ganske ofte fortiden. S hun har skrevet det i rapporten og de tar det opp med legen i morgen tidlig. Jeg fr da svar p om det finnes noen ledige plasser for meg. Jeg har et stort nske om komme til Gjvik for jeg vil vre nrme familien min. Jeg har ogs ytret ett nske at jeg hper jeg kan f vre her p Reinsvoll til jeg fr noen konkrete svar p om jeg kan f en langtidsplass, evt hvor og nr dette er aktuelt. Skal nemlig egentlig skrives ut i morgen. Jeg fler meg ikke trygg p meg selv og jeg vil ikke overlate ansvaret til mamma s jeg hper virkelig de hrer p meg og lar meg f vre her.

S til dere som har kommentert det at det virker som jeg bare finner opp at n har jeg det godt og n har jeg det vondt s fr dere lese dette innlegget og tenke dere om. Jeg gjr ingenting av dette for f noe oppmerksomhet, jeg vil bare ha hjelp. For sannheten er at jeg er s utrolig ustabil fortiden at jeg trenger ha noen rundt meg hele tiden.

Jeg fr ingen svar fr i morgen s jeg er utrolig utenfor meg selv idag. Grter for livredd for hva som skal skje. Vil virkelig ikke bli skrevet ut i morgen for jeg er absolutt ikke trygg p meg selv og jeg bor jo ogs alene. S jeg krysser alle fingerne mine for at de hrer p meg og at det finnes en ledig langtidsplass for meg slik at jeg kanskje kan bygge meg opp igjen fr det faller helt sammen alt jeg har bygd opp det siste et og et halvt ret. S m bare distrahere meg selv med spilling og film idag for ikke tenke p hva som skjer i morgen, men jeg m bare velge tro og hpe at de ser hvor vanskelig jeg har det og at de hrer p meg.

Da vet dere litt hvordan jeg har det fortiden og hva som skjer med meg. Synes det er greit skrive ett slikt innlegg s jeg samler alt i ett innlegg s dere kanskje fr litt mer innsikt i min hverdag med alle utfordringene jeg har. For jeg lever et vanskelig og komplisert liv, men jeg har til n sagt i fra nr jeg trenger hjelp og de har hrt p meg s jeg m bare hpe at de fortsetter gjre det!


Jeg beklager

Jeg vet ikke ssen jeg skal starte dette innlegget, men jeg flte bare veldig for skrive det. Fler dere fortjener det.

Jeg beklager s mye at jeg skriver s mye at og frem. Plutselig har jeg det bra og s er jeg helt nede, men jeg vil bare prve f dere til forst at det er en kjempe stor problematikk med diagnosen jeg har ftt. Bordline gjr slik med en. Jeg kan fle jeg har bra en periode og s kan jeg vre helt nede og ikke orke noen ting. S nr jeg skriver p bloggen her at jeg har det vondt s er det sant. Jeg lyver ikke til dere, men jeg kan si at mange ganger nr jeg har det vondt og blogger har har jeg drukket. Det er et stort problem for meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal jobbe med det. Jeg er motivert til jobbe med personlighetsforstyrrelsen min, men akkurat det med drikking der blir ting vanskelig. For jeg har det mye vondt fortiden og da "hjelper" alkoholen meg. Skriver hjelper i hermetegn fordi jeg innerst inne vet at det ikke gjr det. Men jeg prver s godt jeg kan jobbe med det. For jeg vil innerst inne ikke ha det slik jeg har det n. Det vil jeg at dere skal forst.



Men n skal jeg ut p fest. Blitt bedt med p en privatfest og tror det er bedre for meg enn byen. Og kanskje jeg kan utvide vennekretsen min ogs s jeg har troa p at denne kvelden skal bli bra. Jeg har jo tidligere idag vrt feira mamma hjemme hos mamma sammen med en del av familien. Det var utrolig koselig s jeg er i et godt humr n. Det er en bra start p kvelden.

Jeg hper iallefall at dere ogs fr en fin lrdagskveld. Kos dere masse :)


Dette er bare s utrolig slitsomt

Jeg trodde og flte virkelig at ting begynte ordne seg for meg. Jeg begynte f overskudd og jeg tenkte mer positivt, men for fire dager siden skjedde det noe.

Det sprakk virkelig for meg. Alle negative tanker kom og jeg begynte igjen tenke masse p eksen og har ikke klart slutte gjre det. S sliter veldig i disse dager. Hodet mitt er ikke der det skal vre og tenker bare p alt vi har gjort sammen og hva han har sagt til meg s er ganske fucka i hodet. Er utrolig slitsomt og hjelper ikke mye p problemene jeg har i fra fr. Jeg har sovet hos mamma fra lrdag, men tirsdag sprakk det for det var p mandag alt starta. S tirsdag klarte jeg ikke holde meg unna mitt vonde hjelpemiddel. Nemlig alkohol. Jeg flte jeg hadde vrt flink, men n sliter jeg igjen med dette. Jeg bruker det p helt feil mte. Jeg drikker ikke for ha det artig, jeg drikker for glemme. Jeg vet det er feil, men det sprakk virkelig for meg og da vet jeg ikke hva jeg skal gjre. Jeg er ikke slik at jeg ikke orker mer av livet og vil ende det eller at jeg vil gjre meg selv noe, men jeg orker bare ikke g rundt tenke p han hele tiden. Det gjr s vondt og jeg klandrer meg selv for at det ble slik det ble og det gjr enda vondere.

Jeg skulle s virkelig nska at jeg kunne f snakka med han face to face og forklart meg, men fr ikke sjansen. For han vil ikke ha noe med meg gjre. Jeg har prvd alt. Sendt melding, ringt, sendt facebook melding og til og med sendt brev, men ingenting fungerer s jeg vet ikke hvor lang tid det kommer til ta fr jeg kommer over han. For jeg har en slik personlighet at jeg m ordne opp med folk fr jeg kommer meg videre. Enten det er venner eller kjreste. S vet ikke hvor langt tid dette kommer til ta. Jeg prver alt jeg kan med komme meg videre, men jeg faller hele tiden tilbake og det er slitsomt og vondt.

Dette er rett og slett s utrolig slitsomt og jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer holde p slik fr det sprekker ordentlig igjen. Jeg klarer ikke fokusere p skolen. Jeg klarer ikke hverdagen s det er bare snakk om tid fr jeg m ta meg en pause igjen s jeg virkelig ikke sprekker slik jeg har gjort fr. Det vil jeg ikke. S jeg m bare ta tiden til hjelp og hpe at ting ordner seg.

Jeg gir ikke opp og hper og tror at dette ordner seg. Jeg m bare komme meg videre for det er ingen sjanse at jeg og eksen kan ordne opp s da m jeg rett og slett bare komme meg videre! s jeg fr jobbe med det og hpe og tro at dette ordner seg. For det ordner seg for snille jenter :)


Jeg har hatt en fremgang :)



Jeg synes jeg er flink jeg. Ting ordner seg ikke over natten og det hper jeg folk forstr, men jeg jobber med problemene mine. Jeg vet jeg sliter med alkohol og jeg har n klart meg 4 dager uten. Jeg synes det er veldig bra til meg vre. For jeg drakk vanligvis hver dag eller annenhver dag s det er en fremgang. Man m jo bare prve se p det positive. Alt ordner seg ikke p et magisk vis. Det tar tid, men jeg har startet jobbe og derfor synes jeg at jeg er flink. Det er mange som ikke innrmmer at de har problemer og de er mye lengre bak en meg. Jeg innrmmer at jeg har et anstrengt forhold til alkohol og bruker det til feil ting. Derfor m jeg jobbe med det, men det er en start. En god start. Jeg har kommet mye lengre enn mange andre.

S at jeg sprekker en dag det fr bare vre. Jeg m bare fokusere p det positive. Det er en fremgang og det er det jeg m fokusere p og tenke p. Rose meg selv for den jobben jeg har gjort. For jeg er et skritt lengre frem enn jeg var i gr. Ja jeg faller kanskje tilbake til tider, men jeg vil gjerne mte den personen som klarer bli frisk fra en sykdom uten ha noen sprekker. For det er ikke mange som klarer det. Det er sikkert noen, men jeg er nok ikke en av dem, men jeg er en av dem som jobber med problemet mitt.

Jeg la meg selv inn fordi jeg flte det var for mye i livet mitt og jeg trengte en pause og den fikk jeg. S n har jeg mer energi og overskudd til jobbe med tingene mine og jeg ser allerede n bare en uke etter jeg ble skrevet ut at det har fungert slik jeg nska det skulle. Ting gr bedre :)

S som jeg har skrevet tidligere vet jeg at en dag kommer jeg til skrive at jeg er frisk fra dette her, men nr den dagen kommer det vet jeg ikke. Den kommer, men jeg fr bare jobbe frem til da. Jeg tar noen ganger to frem skritt frem og ett tilbake og andre ganger et skritt frem og to tilbake, men slik er livet. Jeg har en sykdom og jeg jobber med den. Mer fr jeg ikke gjort s derfor er jeg stolt av meg selv og jeg fler jeg har hatt en fremgang :)


Les mer i arkivet November 2016 Januar 2016 Desember 2015


Jeg heter Maren Kristine Dahl Ensrud og er ei 19 r gammel jente som bor for meg selv. Jeg har slitt en del psykisk, men jeg har det s utrolig mye bedre n enn for et r siden og mye av takken er bloggen. Jeg blogger om mine opp og nedturer. Hvordan det er vre ungdom i dagens samfunn.

KONTAKT/SPONSING:
marenkri-95@hotmail.com









    • INSTAGRAM




      BLOGGDESIGN



      Design av
      Marie Gjernes

      ----------------------



      REKLAME


hits