Mitt store tilbakefall

Det går en stund mellom hver gang jeg blogger og det beklager jeg, men det er en del ting som skjer i livet mitt fortiden og dessverre er det meste negativt. Jeg kan jo starte med å si at jeg er innlagt igjen på Reinsvoll fordi jeg rett og slett er så sliten. Kom inn på Søndag.

Jeg har jo snakket på at jeg har slitt ganske mye den siste en og en halv måneden som har gått, men på fredag skjedde det virkelig noe med meg som forandra alt. Jeg vet faktisk ikke hva det var, men det var som noen dyttet over en bryter for istedenfor å oppleve ting svart, hvitt ble alt bare svart. Så nå har jeg det virkelig ikke noe godt. Jeg tenker bare negativt, ser ikke for meg noen fremtid og har ikke motivasjon til verken skole, venner, familie eller noe egentlig. 

Jeg føler jeg ikke har noe som helst overskudd fortiden. Jeg orker egentlig ingenting. Jeg sliter med å komme meg i dusjen, det har jeg gjort nå i en måneds tid. Må liksom nesten kastes inn i dusjen for at jeg skal klare det. Bryr meg ikke om jeg legger på meg. Jeg bryr meg egentlig ikke om noe. Har ingenting i livet mitt som motiverer meg til å kjempe. 



Det er utrolig vondt å kjenne at jeg har falt så langt tilbake. For jeg føler jeg er faretruende nærme der jeg var da jeg var på mitt vanskeligste. Derfor har jeg idag sagt til kontakten min at jeg virkelig har behov for en langtidsplass der jeg kan komme meg opp igjen. Ha folk rundt meg, kjenner tryggheten og ha noen å snakke med når jeg trenger det. Og det er ganske ofte fortiden. Så hun har skrevet det i rapporten og de tar det opp med legen i morgen tidlig. Jeg får da svar på om det finnes noen ledige plasser for meg. Jeg har et stort ønske om å komme til Gjøvik for jeg vil være nærme familien min. Jeg har også ytret ett ønske at jeg håper jeg kan få være her på Reinsvoll til jeg får noen konkrete svar på om jeg kan få en langtidsplass, evt hvor og når dette er aktuelt. Skal nemlig egentlig skrives ut i morgen. Jeg føler meg ikke trygg på meg selv og jeg vil ikke overlate ansvaret til mamma så jeg håper virkelig de hører på meg og lar meg få være her. 

Så til dere som har kommentert det at det virker som jeg bare finner opp at nå har jeg det godt og nå har jeg det vondt så får dere lese dette innlegget og tenke dere om. Jeg gjør ingenting av dette for å få noe oppmerksomhet, jeg vil bare ha hjelp. For sannheten er at jeg er så utrolig ustabil fortiden at jeg trenger å ha noen rundt meg hele tiden. 

Jeg får ingen svar før i morgen så jeg er utrolig utenfor meg selv idag. Gråter for livredd for hva som skal skje. Vil virkelig ikke bli skrevet ut i morgen for jeg er absolutt ikke trygg på meg selv og jeg bor jo også alene. Så jeg krysser alle fingerne mine for at de hører på meg og at det finnes en ledig langtidsplass for meg slik at jeg kanskje kan bygge meg opp igjen før det faller helt sammen alt jeg har bygd opp det siste et og et halvt året. Så må bare distrahere meg selv med spilling og film idag for å ikke tenke på hva som skjer i morgen, men jeg må bare velge å tro og håpe at de ser hvor vanskelig jeg har det og at de hører på meg. 

Da vet dere litt hvordan jeg har det fortiden og hva som skjer med meg. Synes det er greit å skrive ett slikt innlegg så jeg samler alt i ett innlegg så dere kanskje får litt mer innsikt i min hverdag med alle utfordringene jeg har. For jeg lever et vanskelig og komplisert liv, men jeg har til nå sagt i fra når jeg trenger hjelp og de har hørt på meg så jeg må bare håpe at de fortsetter å gjøre det!

Christine

01.12.2015 kl.19:59

Håper du får hjelpen du føler du trenger. Men med den diagnosen du har (Borderline), får man sjeldent lengre innleggelser. De (systemet) er av den oppfatning at innleggelser gjør en dårligere og at man blir mer avhengig av andre og blir lett institusjonalisert om man er innlagt. Derfor får man bare korte, stabilliserende innleggelser.Men lykke til!!! Klem

01.12.2015 kl.20:18

Jeg vet at ting føles håpløst, og at du kan føle at du er på bunnen av et endeløst svart hull -

Men du har kommet deg opp igjen før, og jeg vet at du klarer det igjen! Du er sterk nok til å komme gjennom dette <3

Camilla Hagen

01.12.2015 kl.20:19

Uff.. får vondt inni meg, når jeg leser dette innlegget. Ingen fortjener å være så langt nede.. Men vi er alle der, minst en gang, desverre .. :( Vær så snill å tenk over kroppen din når du gjør dette.. Du kommer til å få arr, resten av livet.. Bruk heller noe annet å ødelegge.. En boksesekk å slå på..? For uff.. føler så synd på deg. .

Du skriver du ikke vil ha sympati, og det forstår jeg. Når man er på bunn & ikke har noe håp, er det virkelig deilig å ha en blogg - der du kan dele dine innerste tanker.

Men husk alltid. Det vil alltid være noen der ute som kommenterer noe negativt om absolutt alt de ser. Jeg vet det er vanskelig å se bort i fra de kommentarene.. Men prøv iallefall. .

Håper virkelig du får bo der en lengere periode, og kommer deg opp på bena ..! Lykke til , søte deg. :) *Trøsteklem*

ingrid <3

01.12.2015 kl.20:35

Jenta mi, jeg vet at du har hatt ett tilbakefall nå. Men jeg vet at du er sterk og du er modig. Du er ei super jente, du er sprudlende og god. Jeg vet at du vil klare dette på en måte ! Ja så hadde du ett tilbakefall og ting ble jævla vanskelig igjen. Men så kommer det bedre dager igjen. Og lyset i tunnelen er der, det lover jeg. <3 Men ting kan ta tid, det kan ta 4 dager og det kan ta 14 år. Men viktigste er at du står i det og sloss. SLOSS som faen. Husk jeg er her vis du trenger noen å prate med. <3 Mange gode klemmer til deg <3

PT

01.12.2015 kl.20:41

Jeg håper, for guds skyld, at hvis du nå får en plass, at du tar den !!!!

Ikke gjør som før, og si nei takk, for at du plutselig føler at ingen steder er bra nok !!

mkde

01.12.2015 kl.21:06

Anonym: Tusen takk for at du har troa <3

mkde

01.12.2015 kl.21:07

Christine: Da får jeg bare virkelig krysse fingerne!

HL Helene

01.12.2015 kl.21:07

Jeg håper du får bli på Reinsvoll til de har en langtidsplass til deg. Ikke beklage deg. Du har det vanskelig, du ER ikke vanskelig. Men du har det vondt. Og jeg håper noen lytter.

rkm

01.12.2015 kl.21:20

Livet og den indre følelsen av å leve kan endre seg totalt.Den vonde følelsen som aldri går vekk, som har blitt en del av deg. Du kan komme ut av dette og se tilbake på denne tiden med en varm følelse av takknemlighet for at det aldri vil bli sånn igjen. Men det kan ta tid. Det tok meg 15 år, og selvom ingen er like, er jeg trygg på at du også kommer dit.

mkde

01.12.2015 kl.21:36

HL Helene: Jeg håper også virkelig at de hører på meg!

mkde

01.12.2015 kl.21:36

rkm: Jeg håper virkelig det er sant og at jeg klarer å komme meg ut av dette her!

01.12.2015 kl.21:46

Bare ikke ødelegg kroppen din igjen!! Stay strong kjære deg <3

Karl-Johan

02.12.2015 kl.00:12

Ser mange skriver at du ikke bør ødelgge kroppen din, men det er lettere sagt enn gjort. Man ønsker ikke utføre de handlingene på deg selv, men det er noe en føler man bare må for å komme igjennom dagen, for å lette smerten inni en, for å få kontroll. Tilbakefall er en del av å bli bedre, og du blir bedre igjen - tro på det! Jeg håper at du får en lengre innleggelse, for det gjør virkelig godt.

Masse lykke til! Og ta gjerne kontakt hvis du føler du trenger å snakke, for jeg er selv selvskader, "frisk" anorektiker og har hatt innleggelser :)

Lykke til <3

Kim danial

02.12.2015 kl.12:24

Hei Maren det er trist å lese dette at du har fått tilbakefall. Jeg håper og ber om at du skal bli frisk og at du kan få tilbake positive tanker. For det fortjener du

Husk du er sterkere en du tror.

mkde

02.12.2015 kl.12:54

Kim danial: tusen takk for det kim daniel. Krysser fingerne og håper jeg klarer det

mkde

02.12.2015 kl.12:55

Karl: Ja er ikke så lett, men jobber alt jeg kan for å holde meg unna det. Jeg jobber med å holde troa oppe på at jeg kan klare dette her. Så tusen takk for at du har troa og selvsagt sier jeg i fra hvis jeg trenger å snakke :)

mkde

02.12.2015 kl.12:55

Anonym: Nei jeg jobber med å ikke gjøre det <3

Skriv en ny kommentar:



Jeg heter Maren Kristine Dahl Ensrud og er ei 19 år gammel jente som bor for meg selv. Jeg sliter veldig psykisk og skjuler dette mye bak en maske. Det hjelper derfor mye for meg å få skrevet det ut. Derfor blogger jeg. Jeg sliter med depresjon, angst, tvang, selvskading og selvmordstanker. Jeg har det ikke noe godt.

KONTAKT/SPONSING:
marenkri-95@hotmail.com









      • INSTAGRAM




        BLOGGDESIGN



        Design av
        Marie Gjernes

        ----------------------



        REKLAME


hits