Nå har jeg skrevet en del negative poster føler jeg så nå må jeg virkelig dele en gladnyhet med dere. For første gang på utrolig lenge har jeg kjent på glede. Jeg smilte fordi jeg tenkte positive tanker. Jeg vet ikke hva det kom av, men det skjedde og det var en utrolig god følelse. Det var utrolig godt å kjenne at selv om jeg har det veldig vondt og er ganske langt nede, kan jeg kjenne på en utrolig positiv følelse nemlig glede. 

Jeg ville egentlig dele dette litt med dere fordi jeg er stolt av meg selv som kjenner på disse følelsene, men også fordi jeg vil vise dere at selv om man har det utrolig vanskelig kan man ha øyeblikk hvor ting er lettere. Så jeg håper dette lyste litt opp hverdagen deres like mye som det lyste opp min. Det var iallefall veldig godt å kjenne på det nå før jul. Kanskje det akkurat var derfor jeg kjente på den følelsen nå fordi det er noe jeg ser fram til. Nemlig julaften. Håper virkelig jeg kan få feire den sammen med familien min som stiller opp for meg uansett hva. De har stått sammen med meg gjennom tykt og tynt. Innleggelser etter innleggelser.

Jeg forstår faktisk ikke at de fremdeles er der for meg, men det viser kanskje hvor mye de er glad i meg. Hvor stort håp de har for at jeg skal få det bra igjen. Kanskje fordi de kjenner meg så godt at de vet at jeg kommer til å komme meg gjennom dette her og jeg kommer til å en dag kunne skrive at "jeg er maren som har slitt med en spiseforstyrrelse og personlighetsforstyrrelse, depresjon, angst og tvang, men nå er jeg frisk".