Sannheten om hvorfor jeg fremdeles er innlagt

Jeg har jo skrevet at jeg er innlagt og skrev jo på et om hvorfor jeg kom hit, men jeg har egentlig ikke skrevet noe om hvorfor jeg fremdeles er her. For sånn egentlig skulle jeg sikkert ha blitt skrevet ut igjen, men nå skal jeg fortelle dere noe som jeg ser på som en veldig glad nyhet. Det var iallefall det når jeg fikk høre det.

For den  22 desember snakket jeg med en lege som jeg aldri har snakket med før. Han startet med å spørre meg en del spørsmål om ulike ting og jeg svarte slik jeg følte det. Etter litt under et kvarter så han rett på meg og fortalte at han rett og slett hadde lyst til å gå å lese hele journalen min for så å komme tilbake senere den samme dagen for å snakke med meg igjen. Det er ikke alle leger som hadde gjort noe slikt så jeg tenkte at dette måtte da være positivt. 

Han kom tilbake litt senere på dagen og da hadde han lest alt som var å lese. Han fortsatte å spørre meg spørsmål fra jeg var liten. Hvordan jeg var på ulike områder og om jeg kjente meg igjen i de symptomene som han beskrev. Jeg tror helt ærlig jeg kjente meg igjen i alt han sa og så slapp han den store bomben som egentlig kom som et stort sjokk for meg. For jeg ble jo for under et år siden diagnostisert med en bordeline eller en emosjonel ustabil personlighetsforstyrrelse som det kalles, men det han mente var noe annet. For da jeg var 6 år ble jeg utredet for ADHD og fikk tilslutt den diagnosen. Det ble prøvd ut et par medisiner på meg, men som ga motsatt effekt. Så jeg levde med den frem til i år uten at jeg fikk noe hjelp for den. Helt til den ble tatt bort og jeg fikk bordeline istedenfor. Så det Dag mente var at jeg ikke hadde en personlighetsforstyrrelse, men at jeg faktisk hadde ADHD. Jeg forklarte han da at jeg hadde prøvd medisiner mot det, men at det ikke hadde fungert. Da fortalte han meg at 1 av 5 som prøver de medisinene jeg hadde prøvd ikke kjente noen effekt av dem. Han ville derfor sette meg på en helt annen og ny medisin for meg, slik at jeg fikk prøvd den. For han hadde troa på at den kunne hjelpe meg. Dere kan tro jeg satt der og rett og slett ble tatt på senga. For plutselig satt det noen der som antok at jeg faktisk hadde hatt ADHD helt siden jeg var liten, som de først hadde antatt. 

Jeg kan ærlig si jeg ble litt skeptisk først for hvordan kunne jeg plutselig ha den diagnosen igjen, når jeg hadde blitt utredet for bordeline? Han forklarte meg da at det var veldig mange like trekke mellom bordeline og ADHD. Det var noe jeg ikke viste i fra før og følte jeg måtte stole på legen fordi han har spesialisert seg innenfor diagnosen ADHD og at han hadde 13 års erfaring med å behandle det. Så etter at han forklarte meg grundig hvilken effekt denne medisinen kunne ha på meg ble jeg faktisk lettet. Han ga meg et håp om at kanskje dette var noe som kunne gjøre hverdagen min enklere. Så jeg valgte å stole på han og vi ble da enige om at jeg skulle starte på den nye medisinen neste dag og han ville ha meg her på avdelingen en god stund for å følge med om jeg hadde noen positiv virkning på medisinen. 

Så jeg startet på medisinen lillejulaften og samme dag kjente jeg bare en liten forandring. Jeg hadde ikke tusen tanker i hodet samtidig og jeg klarte å konsentrere meg om en ting av gangen. Jeg kom også igang med ting mye lettere. Jeg fikk også bekrefta av mamma og kjæresten hennes at når jeg var hjemme på permisjon på kvelden lillejulaften at de følte at jeg var mer tilstede og at jeg var mer rolig. Så dette ga meg et enda større håp om at kanskje jeg nå endelig hadde funnet en medisin som kunne hjelpe meg. Jeg har fortsatt på medisinen siden lillejulaften og jeg snakker regelmessig med legen for å fortelle han hvordan jeg kjenner meg og hvilken effekt jeg føler medisinen har på meg. Dette er grunnen til at jeg fremdeles er innlagt. Det er faktisk lagt ned en plan. Jeg er ikke her bare for å være her, men det skjer faktisk noe som forhåpentligvis gir en positiv effekt. 

Etter jeg snakket med han første gangen ga han meg ny motivasjon og et nytt håp om at det faktisk fantes noe hjelp for meg og at jeg kan få det bedre. Derfor har jeg valgt å gi medisinen en real sjanse. For jeg kan ærlig si det har vært tungt disse siste tre dagene spesielt på kveldene og det har fristet å kaste alt og bare gi opp, men jeg nekter å gjøre det nå! Jeg skal virkelig prøve og derfor er jeg fremdeles her. Jeg skal være her til godt over nyttår og det skal legges en ny plan på hvilken oppfølging jeg skal ha fra DPS, lege og kommunen slik at jeg blir riktig fulgt opp. Jeg og mine foreldre har også et stort ønske om at jeg skal få komme inn i en bemannet bolig når jeg kommer ut slik at jeg har noen rundt meg hele tiden. For jeg trenger å ha noen der som jeg kan snakke med når ting blir vanskelig. Jeg kan ikke bo alene. Så både jeg, mamma og pappa nekter for at jeg skal bli skrevet ut før en slik bolig er på plass for meg. Så det er mye som foregår i disse juledagene. 

Jeg har som sagt et nytt håp. Et håp om at nå skjer det noe som virkelig kan hjelpe meg i positiv retning. At jeg kan få det bedre med meg selv. Og det er en så utrolig deilig følelse å kjenne på at jeg endelig har blitt hørt. At de endelig har skjønt at nå har de ikke noe annet valg enn å gå fult inn for å hjelpe meg. For jeg trenger hjelp og jeg er villig til å ta i mot det jeg får av hjelp. Så jeg har alle fingerne krysset for at det som har skjedd nå kan hjelpe meg ut av den onde spiralen jeg er inne i nå. At jeg kan starte å bryte de negative mønsterne mine og at jeg kan få bygget meg opp igjen bit for bit. 

Så dette er den virkelige sannheten på hvorfor jeg fremdeles er innlagt og kommer til å være det en god stund til. Det er faktisk en plan og det skjer noe. Så nå må jeg bare holde på den troa og det håpet jeg fikk, for det er ikke noe annet jeg ønsker mer enn at dette skal fungere og at jeg skal få det bedre. Jeg vil virkelig bli frisk. Tilslutt vil jeg også si det at jeg fikk også høre fra legen at hvis den medisinen viste seg å fungere kunne den hjelpe meg ut av bulimien fordi den påvirker hvor impulsiv man er. Maten min går jo på impulsiviteten min. Dere skulle bare sett meg når jeg er på butikken å handler. Halvparten av det jeg kjøper, kjøper jeg på impulsiv. Så jeg sa til legen at hvis han hadde rett i det han trodde kunne jeg gledelig akseptere at jeg har ADHD og ikke en bordeline og helt ærlig tror jeg og jeg har blitt fortalt av mange at det er lettere å leve og ikke minst behandle en ADHD en bordeline. I tillegg er det utrolig mange som har denne diagnosen og som kommer langt i livet. Det er utrolig mange kjente personer som har denne diagnosen så det er ingen skam å få denne diagnosen. 

Det siste jeg skal si er at jeg bevist ikke har skrevet navnet på medisinen fordi jeg vil ikke uttale meg om den før jeg har sett hvilken virkning den har på meg. Så håper jeg at dere kan krysse fingerne sammen med meg på at denne medisinen er den riktige for meg og at jeg faktisk får det bedre. At 2016 blir et snuår for meg. Så jeg sitter her iallefall med et stort håp om at nå skjer det noe. Endelig! 

...m

27.12.2015 kl.14:48

Så bra, Maren :) <3 Jeg håper ting ordner seg for deg snart! Ting blir bedre, men vi alle vet at det kan ta tid. Men du fortjener å ha det bra og jeg blir alltid glad når jeg leser at du føler at ting går bedre. Vi er venner på Facebook, og du må bare skrive til meg hvis du vil, når som helst. Jeg føler at jeg bryr meg masse om deg og at jeg har blitt litt kjent med deg, bare gjennom bloggen din og Facebook :) Hehe. Stå på! Og ikke glem hvor bra du er! Du er vakker og god <3

Oda

27.12.2015 kl.15:23

Dette forklarer jo veldig mye at du faktisk har ADHD og ikke borderline. Jeg har hele tiden trodd du ikke hadde borderline da du er langt ifra slik som andre borderlinene.. så dette forklarer en hel del for meg. ADHD er jo ingen psykisk sykdom ;)

mkde

27.12.2015 kl.15:29

Oda: Nei kan jo være en forklaring på mye, men så lenge jeg blir fulgt opp og får den hjelpen jeg fortjener og trenger kan jeg akseptere det ;)

Marthe H

27.12.2015 kl.15:30

Oda: ADHD er en psykisk sykdom jo?

mkde

27.12.2015 kl.15:31

Ina Emilie: Det håper virkelig jeg også :) ja man må bare ha is i magen, men jeg har iallefall troa på at dette kan være starten på noe bra. Så koselig, skal snakke til deg hvis jeg føler for det jeg så får du også bare sende på en melding hvis du vil snakke:) Tnaa tusen takk for det siste, veldig koselig å høre <3

Helge Andersen

27.12.2015 kl.15:56

Måtte hell og lykke følge deg. Ønsker deg alt godt!

mkde

27.12.2015 kl.16:16

Helge Andersen: Tusen takk for det Helge

Ola Nordmann

27.12.2015 kl.16:16

Oda: Tulling, ADHD er en psykisk sykdom

Shino Wilberg

27.12.2015 kl.16:27

Så godt å lese at ting begynner å løsne Maren 👍🏻 jeg krysser fingrene for deg. Fortsett med skrivinga, du er kjempeflink, og det gir meg håp om at jeg selv etterhvert kan få den hjelpen jeg trenger :)

Stor juleklem fra meg

mkde

27.12.2015 kl.16:56

Shino Wilberg: Er veldig godt å kjenne på det også :) Tusen takk for det, er nesten det beste komplementet jeg kan få for gir meg en følelse av at jeg faktisk mestrer og er god i noe. Og er ikke noe annet jeg vil enn å prøve å hjelpe andre som er litt i samme situasjon så masse lykke til og jeg er sikker på at vi skal klare dette sammen :) Stor juleklem tilbake

27.12.2015 kl.17:07

Hva heter medisinen ?

mkde

27.12.2015 kl.17:11

Anonym: Det har jeg ikke lyst til å skrive

Kajsa

27.12.2015 kl.17:38

Adhd er ingen pyskisk sykdom nei.Det er en nevrologisk forstyrrelse

elise

27.12.2015 kl.17:46

Er det rart vi ikke tror/stoler på det du skriver? Når du sier forskjellig fra uke til uke og endrer diagnoser og meninger like fort som vi bytter sokker. Grunnen til du ikke vil skrive medisinen er sikkert fordi du ikke går noen adhd medisin! du lyver så det renner av deg og starter hele tiden med inlegg at jeg håper dere tar meg alvorlig for jeg er ærlig nå. Hvem skriver sånt? hvem er som du er? INGEN,du er virkelig den merkeligste personen jeg noengang har vært borti! ta å skaff deg ett liv og bli ett medmenneske!! tenk på alle de som faktisk sliter!

Caro

27.12.2015 kl.18:20

Hei Elise. Jeg tenker at når noen skriver om et liv som de strever så mye med, så tror jeg at det er bedre ting vi kan gjøre enn å skrive sinte kommentarer. Støtte og oppmuntring er nok det som trengs mest. Ellers går det an å undre seg på mer respektfullt vis, men hvis det blir for vanskelig - la være å kommentere, og slutte å lese bloggen hvis den opprører deg for mye.

Guro

27.12.2015 kl.18:35

Så bra, at det var noen som kunne hjelpe deg.

mkde

27.12.2015 kl.18:50

Guro: Ja er ikke noe som er bedre enn det

Mari

27.12.2015 kl.19:25

Så bra Maren ❤️

mkde

27.12.2015 kl.19:42

Mari: <3

27.12.2015 kl.21:10

Herre Gud det er ingen som bryr seg!! Hvert innlegg starter du jo med "sannheten om" ærlig inlegg eller noe dritt ingen bryr seg om

Ole

27.12.2015 kl.23:59

Jeg syns du påstår at ADHD er en veldig negtiv ting. Folk med ADHD er jo ikke mindere vært eller dummere en andre. Men vi sliter med forskjellige ting så klart men ikke noe mer uspesielle en andre folk (no harm)

Sykepleieren

28.12.2015 kl.01:27

Stå på Maren! Jeg heier på deg:)

Til Elise: det er ingen tvang å lese noens blogg. Har du bare negative ting å komme med kan du heller la være å kommentere. Nei til mobbing, både på nett og ellers.

siws17

28.12.2015 kl.06:55

Er det lett å få bo på en slik bemannet bolig hos dere, her tror jeg man må være kjempe syk for å få bo I en slik bolig. Hvis Ad/hd medisinen virker, kan du jo bli nesten frisk :) ja det er lettere å behandle ad/hd enn borderline :)

mkde

28.12.2015 kl.09:13

siws17: Jeg håper virkelig jeg kan få komme inn en slik bolig for jeg vet at det hadde hjulpet meg på så mange måter. Å ha noen rundt meg hele tiden! Jeg håper så inderlig at den fungerer så krysser alle fingerne mine på det! Ja det har jeg blitt fortalt av mange så er ganske enig i det:)

mkde

28.12.2015 kl.09:14

Sykepleieren: Tusen takk for det :) Jeg har ikke tvunget noen til å lese min blogg, så er helt opp til hver enkelt, men er alltid noen som må slenge med leppa og legge igjen slike kommentarer. Så man får virkelig testet seg når man begynner å skrive en blogg!

mkde

28.12.2015 kl.09:15

Ole: Det er absolutt ikke det jeg mener, så jeg beklager hvis jeg skriver noe som antyder det. Jeg mener at så lenge jeg får riktig hjelp og blir fulgt opp på rett måte har jeg ingenting i mot å ha den diagnosen! Og jeg kan jo si at jeg er utrolig smart og får til det jeg bestemmer meg for så jeg skammer meg absolutt ikke over diagnosen hvis det viser seg at jeg har den

Helene aspergerinformator

28.12.2015 kl.15:17

Så fint å lese Maren!

mkde

28.12.2015 kl.16:23

Helene aspergerinformator: :)

En mamma

28.12.2015 kl.17:28

Så flott!!!! Nesten som å lese min datters historie , sterkt! Krysser fingrene for at 2016 blir det beste året! Takk for at du deler!

mkde

28.12.2015 kl.18:54

En mamma: Veldig koselig å høre du har troa på meg og håper det går bra med dattera de.

Stine Lill

29.12.2015 kl.21:34

Karakteristiske likhetstrekk mellom ADHD og Borderline: vansker med å regulere følelser, impulskontroll, lav selvfølelse, rusmisbruk, usunne mellommenneskelige forhold.

Tenkte bare jeg skulle påpeke dette konkret, siden så mange (unge mennesker/barn, håper jeg) ser ut til å hevde det ene og det andre.

Forøvrig er det ikke noe fundamentalt skille mellom såkalte psykiske/mentale lidelser og personlighetsforstyrrelse. Det er så og si umulig å konkludere med at en personlighetsforstyrrelse er ? eller ikke er ? en psykisk lidelse.

Jeg er ingen ekspert etter kun et ettårs-studie inne psykologi, men etter et par raske Google-søk vil dere nok se at påstandene mine underbygges.

Uansett; ønsker forfatteren lykke til!

Mia

30.12.2015 kl.01:43

Jeg klarer ikke la være å kommentere på dette. Veldig flott at du får hjelp som du trenger. Jeg vil på ingen måte sette spørsmål ved din lege eller diagnosen ADHD. Likevel er det noe jeg føler må sies.

Jeg ble for en del år tilbake diagnosisert som borderline, like før diagnosen var det også snakk om ADHD diagnosen uten at det i første omgang ble gått noe videre inn på det. Jeg var veldig heldig og kom inn i behandling på Ullevål avd. for personlighetspsykriatri. Der fikk jeg klar beskjed om at ADHD skulle bli undersøkt videre etter ting hadde begynt å roe seg for meg. Etterhvert som jeg var i behandlingen, startet de utredningen. Jeg hadde altså både borderline og ADHD diagnosen.

Borderline er hva som skapte impulsiviteten, selvdestruktiviteten og de ekstreme svingningene fra å ville dø til å skulle gjøre alt jeg drømte om. ADHD biten var selvsagt også en bit av dette med å være destruktiv, mest fordi jeg følte meg totalt håpløs fordi jeg ikke klarte å følge med. Men i bunn og grunn var det ADHD som gjorde at jeg ikke klarte sitte stille, lese eller følge med. De ekstreme svingningene var borderline.

Da jeg leste innlegget, ble jeg helt ærlig bekymret for at legen utelukker det ene på grunn av det andre. Det føles på mange måter feil å kommentere, da jeg ikke kjenner hele din historie eller alt det legen kjenner til. Men jeg klarte ikke dy meg fra å kommentere, da jeg leser det du skriver og det blir nesten som å ta et steg 8 år tilbake og lese om meg selv og svingningene. Dette er vel et av tilfellene hvor jeg håper at jeg tar feil eller har misforstått noe.

Jeg kan love deg at det er mulig å bli helt frisk fra Borderline, men det må behandles.

Medisiner mot ADHD kan selvsagt hjelpe få mer ro, ergo mindre svingninger og bedre kunne komme igang med behandlingen for borderline. Med en Borderline diagnose i bunn, så må denne også behandles. Behandlingen jeg fikk heter mentaliseringsbasert behandling og forskningen tyder på at denne type behandling har best effekt hos Borderline pasienter. Den er forøvrig også et ypperlig verktøy for psykiske problemer generelt.

Jeg bruker terapien jeg lærte i mitt dagelige liv i dag, som så si 97% frisk. Alt som henger igjen for meg er at spiseforstyrrelsen fremdeles tuller litt og dersom jeg tuller for mye med maten, søvn og stress så får jeg tilbake det jeg kaller negative ADHD symtomer. Ellers har ADHD blitt mitt største styrke =)

Skriv en ny kommentar:



Jeg heter Maren Kristine Dahl Ensrud og er ei 19 år gammel jente som bor for meg selv. Jeg sliter veldig psykisk og skjuler dette mye bak en maske. Det hjelper derfor mye for meg å få skrevet det ut. Derfor blogger jeg. Jeg sliter med depresjon, angst, tvang, selvskading og selvmordstanker. Jeg har det ikke noe godt.

KONTAKT/SPONSING:
marenkri-95@hotmail.com









      • INSTAGRAM




        BLOGGDESIGN



        Design av
        Marie Gjernes

        ----------------------



        REKLAME


hits