Tusen takk for meg

Dette er noe jeg har tenkt lenge p og jeg har n bestemt meg for at jeg legger ned bloggen p ubestemt tid. Kanskje jeg kommer tilbake en gang i fremtiden, men det blir ikke med det frste. Grunnen til dette er frst og fremst at jeg m bruke tiden min p jobbe med problemene jeg har, slik at jeg faktisk kan bli bedre og en dag frisk. Det er egentlig flere grunner, men tenker ikke g s mye inn p det. Jeg ville bare fortelle dere at n kommer det til bli stille fra meg fremover.

Jeg vil bare takke alle sammen for at dere har lest bloggen min, lagt igjen koselige kommentarer og hjulpet meg fremover. For dere har vrt til stor hjelp for meg. Allikevel fler jeg n at jeg m prioritere tiden min p litt andre ting. Jeg fler dette er en ganske voksen beslutning ta s jeg er stolt av meg selv som har kommet frem til dette. For jeg tror dette er det som er best for meg. Jeg har ftt mange nye erfaringer rundt bloggingen s jeg angrer ikke p at jeg startet opp og at jeg har drevet p frem til n. S bloggen har vrt en stor hjelp for meg.

Jeg syntes dere fortjente en ordentlig forklaring p hvorfor det blir stille fra meg n. Jeg kommer ikke til slette bloggen s er bare lese gamle innlegg hvis dere nsker det, men blir ikke noe nytt fremover iallefall. Som sagt kanskje jeg kommer tilbake en gang i fremtiden, for vet ikke hva fremtiden bringer. Kanskje neste gang jeg blogger s har jeg ftt det bedre og nrmer meg kunne kalle meg selv frisk. Hvem vet.

S da gjelder det bare for meg igjen takke for meg og for flget. Det har vrt utrolig morsomt kunne skrive for dere og jeg setter stor pris p alt dere har gjort for meg. Vil da bare nske alle sammen et riktig flott og fint r. Husk alt er mulig s lenge du ikke gir opp. Du kan klare hva som helst og det er ingen skam stoppe opp for sprre om hjelp. Man er ikke svak om man grter, man viser bare at man er et menneske og at man har flelser. Jeg vet at dere kommer til f det bra, for dere er verdt s mye. Hver og en av dere.

S sender jeg dere en kjempe stor klem. Masse lykke til i det nye ret<3


Edelig er jeg igang igjen :)

N fler jeg at jeg har skrevet mange negative innlegg den siste tiden s n m jeg bare dele noe med dere som er utrolig positivt.

Frst kan jeg jo si at jeg skrev jo i gr at jeg hadde en ganske vanskelig og tung dag. Jeg sov utrolig drlig natt til i gr s jeg slet med masse tankekaos og spesielt mange tunge tanker, men s skal dere hre. For jeg har n vrt innlagt i over 2 uker og har lenge tenkt p at jeg burde f vaska og ordna rommet mitt, men jeg har aldri ftt meg til gjre det. S da m jeg skryte litt av meg selv for ja jeg hadde en vanskelig dag i gr, men faktisk s klarte jeg gjre utrolig mange positive ting i gr. Jeg trka stv og vaska gulvet p hele rommet mitt helt p egenhnd. Fikk satt p en klesvask og kom meg i dusjen. Alt dette klarte jeg selv om jeg flte meg veldig sliten i gr. S dette gjorde automatisk s humret ble lettere og jeg fikk en mye bedre kveld en det jeg trodde jeg skulle f i gr. Dette viser jo bare at som jeg har skrevet mange ganger fr, at jeg klarer det jeg bestemmer meg for. Jeg klarte faktisk trosse tvangen og stemmene som jeg hadde i hodet. En klapp p skuldra til meg selv.

S m jeg skrive en ting til som jeg er veldig stolt over at jeg har klart. For jeg startet jo igjen p skolen i hst. Begynte med tre fag for har delt opp siste ret mitt p videregende i to. S jeg tar tre fag det ene ret og fire til neste r. Etter det som har skjedd n ble det jo stopp p undervisningen og jeg har hatt mange tanker om at jeg ikke kom til klare komme igang igjen, men slik ble det ikke. For mamma har virkelig sttt p og jobbet for at jeg skal fortsette med dette, s hun ringte til hun som styrer dette med skolegangen min og det ble bestemt at lrerne skulle komme hit til Reinsvoll for undervise meg. Kan jo rlig si at jeg var ganske skeptisk til dette nr jeg frst hrte det, for motivasjonen til fortsette p skolen var ganske langt nede. Allikevel s har jeg n klart det. For lreren min i rettslre var her n nettopp s vi satt i litt over en time med undervisning og det gikk egentlig godt over forventningene mine. Jeg klarte flge med, kom med sprsml og eksempler og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger. S jeg sitter n med en stor mestringsflelse for jeg har faktisk klart komme igang igjen med skolen. Noe jeg innerst inne har en utrolig stor motivasjon for klare. For jeg vet jeg kan klare det. Jeg fr jo som sagt s mange positive tilbakemeldinger om at jeg tar stoffet veldig lett og at det virker som jeg forstr det lrerne snakker om. S n er jeg igang igjen og det er jeg ordentlig stolt over. Kanskje jeg faktisk kommer til klare gjennomfre siste ret mitt s jeg kommer meg videre og kan starte p videre utdannelse? At jeg kan f meg en jobb jeg trives med og at jeg kan komme meg gjennom dette her.

For det er som mamma og flere sier til meg at dagene blir lange hvis man ikke har noe drive med. Og skolen er jo egentlig det mest fornuftige jeg kan bruke tiden min p n. Det gir meg jo s mye mestring og glede samtidig som man faktisk m gjennomfre videregende for f studiekompetanse. Wihi har jeg bare lyst til si for n sitter jeg med et ordentlig smil om munnen for jeg har klart det. Endelig er jeg igang igjen med noe som gir meg s mye.

Hadde bare lyst til dele dette med dere for igjen vise at alt er mulig bare man biter tennene sammen holder fast ved de sm positive tingene i hverdagen. Det gjelder aldri gi opp og minne seg selv p hvor sterk man egentlig er. For jeg er sterk. Det kan jeg faktisk rlig si at jeg synes. Jeg klarer det jeg bestemmer meg for og dette er en egenskap jeg skal jobbe med bruke til noe positivt. S jeg nekter gi opp.


Hvorfor skal ting vre s utrolig vanskelig?

Jeg sitter her n med s mye tanker om alt og ingenting. Jeg sov s utrolig drlig i natt og da kjenner jeg at jeg har s lite g p. Tankene har s mye mer kontroll over meg og jeg klarer ikke styre dem. Jeg sitter med s utrolig angst for kvelden og natten for jeg er livredd for at den skal bli som den var i natt. Bare ligge der aldri f sove. Vkne flere ganger og bare ligge tenke. Ikke klare sovne igjen. Det er s utrolig slitsomt bare ligge der tenke. Nr man er s trtt og sliten. Tanker om alt kommer og klarer ikke f dem bort.

Jeg kjenner ogs s godt at tankene, stemmene og tvangen rundt mat blir s mye sterkere nr jeg har lite g p. Jeg klarer ikke kjempe i mot dem s jeg m bare gi etter og gi opp. Har s lyst til dra p permisjon hjem til mamma vre med dem jeg er glad i, men stemmene nekter meg det. Har s lyst til trosse dem, men jeg klarer ikke. S da gr hele dagen min med p bli styrt av maten. Den har s stor kontroll over meg og den delegger s mye for meg. S n tror jeg at jeg snart ikke lengre har noe valg. Jeg m f noe hjelp for den. For spiseforstyrrelsen min er en s stor del av meg og den har s stor kontroll over meg. Den har tatt fra meg s mye og det fortsette den bare gjre. Jeg har s lyst til gjre noe med den, men jeg er bare s redd. For hvem er jeg uten maten? Jeg har brukt den som et verkty n i snart 4 r s klarer liksom ikke se for meg et liv uten, men som sagt tror snart ikke jeg har s mange alternativer. Jeg m ta et oppgjr med meg selv finne ut hva jeg nsker her i livet. Og mitt strste nske er ta tilbake livet mitt og kontrollen. For jeg blir s styrt av den og det er ikke det jeg nsker. Jeg vil f det bedre og jeg vil bli frisk.

Det skal vre et mte med ganske mange her p Reinsvoll p Fredag da skal vi ta opp en del ting, blant annet maten. S veldig spendt p hva som kommer ut av det mte. For jeg startet jo p skolen n i hst og har som ml kunne fortsette med den s en innleggelse vil delegge det, men det finnes helt sikkert andre alternativer p hvordan jeg kan jobbe med maten. For det er som mamma sier at jeg trenger hjelp til snu tankegangen min. Jeg vet det er jeg som m gjre jobben, men jeg trenger ha noen der som kan hjelpe meg med det og sttte meg. For jeg vet det kommer til bli kjempe vanskelig og vondt, men det er som mange sier til meg. Hva har jeg egentlig tape? Jeg bruker alle pengene mine p mat som bare havner i do og det er ganske deprimerende tenke p. Tenke p hvor mye denne sykdommen har kostet meg tatt fra meg. Jeg har lyst til flytte hjem for jeg tror virkelig det hadde hjulpet meg p mange omrder, men maten delegger dette.

Jeg har lyst til bli frisk, men jeg trenger bare treffe den riktige personen som kan hjelpe meg gjennom dette her. For det er en lang vei, og jeg har startet som smtt p den, men jeg har langt igjen g fr jeg kan kalle meg frisk. S jeg er p riktig vei og jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal gi opp. Jeg nekter gi opp for jeg fortjener f det bra. Jeg er et godt menneske og jeg m bare minne meg selv p det igjen og igjen. Jeg er jo ogs s utrolig heldig som har en fantastisk mamma og pappa som gjr alt for meg. De forteller meg gang p gang ting jeg trenger hre. De ringer og prver ordne ting for meg s jeg skal f den hjelpen jeg fortjener og trenger. S jeg er heldigvis ikke alene og det er veldig godt kjenne p. For jeg trenger sttte og trygghet. Jeg trenger ha folk rundt meg som er der for meg og som vet hva de skal si og gjre for dra meg opp igjen fra bunnen. Jeg hadde aldri sittet her jeg gjr idag hvis det ikke hadde vrt for disse to fantastiske menneskene. Jeg er s utrolig glad i dem og jeg skal klare bli frisk. For deres del, men ikke minst for min egen del. For jeg har en lang fremtid foran meg og jeg kan klare det jeg bestemmer meg for. Jeg m bare ikke gi opp, men da spr jeg meg selv. Hvorfor skal ting vre s utrolig vanskelig?

S fr jeg bare skrive p slutten at selv om jeg kjenner at tvangen rundt mat er mye sterkere n som jeg har lite g p s gir jeg fortsatt ikke opp. Jeg kjemper og kjemper. Prver alt jeg kan for vinne over disse stemmene. Snn som idag s har jeg tenkt til prve f rydda og vaska rommet mitt slik at jeg har noe drive med. Hvis jeg klarer det blir jeg veldig stolt av meg selv. For da har jeg klart ta litt kontroll over livet mitt og dette gir meg igjen bare mer motivasjon for at jeg skal klare dette. s jeg str p og nekter gi opp. For jeg skal klare bli frisk. En dag skal jeg klare det for det fortjener jeg. Og det vet jeg at jeg kan klare. Jeg m bare aldri miste det lille hpet jeg har.

"Never give up, keep fighting"<3


Kanskje det gr i riktig retning

N sitter jeg smiler for endelig kan jeg igjen senke skulderne. Fikk beskjed fr nyttr at jeg skulle snakke med legen som flger meg opp idag og har gjort det. Da fikk jeg bekrefta at jeg i frste omgang skal vre her p avdelingen i 2 uker til. Det er lagt en plan om at jeg skal f mer struktur p hverdagen min. Lage dags og ukeplaner, komme igang med treningen igjen og det viktigste, utprving av medisinen jeg er blitt satt p. For jeg snakket med legen og han lurte p hvordan jeg hadde flt det disse dagene etter det ble en opptrapping og fortalte han at jeg flte meg litt roligere, at jeg kommer lettere igang med ting og at jeg klarer holde p med en ting over en lengre tid og at jeg fler jeg har flere fornuftige tanker rundt mye. Foreksempel det med maten. For han lurte veldig p hvordan jeg flte det rundt det omrdet og fortalte han at jeg ikke lengre fler jeg fr den samme tilfredsstillelsen av matkickene mine. At jeg har flere stemmer som forteller meg at jeg ikke trenger drive p slik jeg holder p, at jeg kan klare meg uten. S jeg har de siste dagene prvd mer og mer ta mer kontroll over handlingene mine rundt maten. Det syntes han hrtes veldig bra ut og han var ganske sikker p at det er en virkning av medisinen. S dere kan tenke dere at jeg ble ganske glad nr han sa det.

S han ville ha meg her som sagt i frste omgang i 2 uker til for fortsette jobbe slik vi gjr n. For han ser en fremgang og det gjr egentlig jeg ogs. Det er ogs flere rundt meg som sier de merker en forskjell p meg. Fikk jo hre av blant annet mamma, kjresten hennes og pappa at de syntes jeg virka mer rolig og tilstede. At jeg ikke hadde s tankekaos som jeg hadde fr. S jeg hper det fortsetter slik som n for da har jeg troa p at mye kan bli bedre. Men selv om mye gr bedre har jeg forsatt en lang vei g for kunne kalle meg frisk s veldig spent p hvordan ting blir fremover. Det er jo n lagt en liten plan for de neste ukene, men veldig spent p hvordan ting blir nr jeg skal ut igjen. Hvordan kommer ting til bli da?

S fr jeg skal ut igjen m det legges opp et opplegg p hvordan jeg skal bli fulgt opp. Hvor jeg skal bo, hvilken behandling jeg skal f og hva jeg skal drive med i hverdagen. For m jo ha noe bruke tiden min p annet enn serier, strikking og musikk liksom. Begynte jo p skolen i hst s mitt strste ml er kunne fortsette med den s jeg kanskje en dag blir ferdig. Fr jo utrolig mye mestringsflelse av g p skolen s det m bare ordnes med s jeg fr fortsatt. Det str verst p lista n.

Det skjer derfor ganske mye rundt meg n og det er deilig se at de endelig har ftt opp ynene slik at de ser at jeg trenger hjelp. Kanskje det faktisk gr i riktig retning? :)


Starter det nye ret med en stor mestringsflelse

Da var vi inne i et nytt r, tenk p det da. Synes 2015 gikk utrolig fort, men skjedde jo veldig mye s kan jo ha noe med det gjre.

Hper alle sammen hadde en fin nyttrsaften og fikk en fin start p det nye ret. Det fikk iallefall jeg s tenkte fortelle dere litt om kvelden min da. For ble henta av mamma i 5 tia for skulle feire sammen med henne, kjresten hennes, alle ssknene mine, kjresten til sstera, bestemor og bestefar. S gledet meg til kvelden, men var ogs veldig spendt. For jeg vet hvordan jeg blir p slike dager og n var det mange der s var redd for hvordan jeg skulle takle det.

Hjalp mamma litt med maten og slikt s kom bestemor og bestefar litt fr 7 for vi skulle spise klokka 7. Dere kan jo tenke dere hvordan jeg ble rundt maten, slik blir jeg jo hele tiden, men klarte iallefall sitte sammen med de andre og faktisk spise selv om det endte slik det alltid ender. Da vi var ferdige med maten stod desserten for tur og det samme skjedde der. Fr bare krysse fingerne for at det legen sa til meg stemmer. At den nye medisinen jeg har startet p kan hjelpe meg rundt maten. Det hadde virkelig vrt godt. Iallefall s kom jeg meg gjennom maten og var veldig koselig, men s var det noe som skjedde. Jeg begynte tenke p alt mulig. At folk var ute sammen med venner, festa og drakk. At jeg var innlagt og derfor ser jeg ned p meg selv. At jeg sliter med maten. S jeg sprakk og mtte bare trekke meg unna. Fikk tanker om jeg kom til klare resten av kvelden eller om jeg skulle f mamma til kjre meg opp igjen p avdelingen. Fikk snakka litt med mamma og prvde forklare henne hvordan jeg hadde det, men ble ikke noe lettere. Hadde det vell slik i et par timer, men s klarte jeg endelig f satt meg ned i sofaen sammen med de andre. Begynte spille et spill p ipaden sammen med den eldste lillebroren min og da forsvant tankene mer og mer s fikk mer ro i hodet. Da kom jeg frem til at jeg skulle klare resten av kvelden og at jeg skulle sove over som var planen.

Klokka nrmet seg 12 s da forsvant alle sammen ut for var jo snart tid for ringe inn eller smelle inn det nye ret med raketter. Var veldig heldige med vret da for sndde jo egentlig hele nyttrsaften, men ga seg i 10 tiden s da vi gikk ut var det opphold. Vi bor slik til at vi ser utrolig langt s vi s utrolig mye fint fyrverkeri. N var tankekaoset helt borte og jeg koste meg ute sammen med familien min. Da klokka passerte 12 fyrte vi opp vre raketter og nsket det nye ret velkommen.



Fikk knipsa et par bilder av fyrverkeriet vrt da :)

Stod ute en liten stund fr vi gikk inn igjen for alle begynte bli ganske trtte og slitne etter en lang dag. S kan tenke dere at det var godt finne senga da. Gikk til sengst med et smil for jeg var s utrolig stolt av meg selv som ikke hadde gitt etter for tankene om at jeg skulle dra opp igjen til avdelingen, men at jeg klarte trosse dem og sov over slik som planen var. S jeg startet det nye ret med en stor mestringsflelse.

Hadde satt p ringing klokka 8 p morgenen for skal ta medisinen min da og nr jeg vknet flte jeg meg s trygg og hjemme. Det var s godt vkne i sin egen seng og i et hus der man viste at man hadde folk rundt seg som man var utrolig glad i. S n har jeg klart trosse den angsten jeg hadde ang det og kan derfor tenke meg sove mer hjemme. For er jo litt slik at nr man er innlagt kommer man litt en boble. Man blir isolert fra alt annet og man vet at man har folk rundt seg hele tiden. S derfor er jeg ekstra stolt av meg selv som gikk ut av den bobla og sov hjemme.

Dette viser bare at jeg kan klare det jeg bestemmer meg for fordi jeg er utrolig sta og bestemt. Jeg m bare lre meg bruke det p riktig mte og det er en ting jeg skal jobbe med i det nye ret. Dette ret skal bli et snu r for meg og jeg SKAL f det bedre. Jeg blir nok ikke helt frisk, men jeg skal f det bedre og det vet jeg er mulig. Det gjelder bare ta holde fast p de tingene som gir meg glede og mestring. For jeg ser jo n at det er mulig for meg. Jeg m bare aldri miste troa og hpet og det er mitt strste nske i dette ret. Jeg skal klare f mer troa p meg selv!


Nydelige sstera mi som jeg utrolig glad i <3






Les mer i arkivet November 2016 Januar 2016 Desember 2015


Jeg heter Maren Kristine Dahl Ensrud og er ei 19 r gammel jente som bor for meg selv. Jeg sliter veldig psykisk og skjuler dette mye bak en maske. Det hjelper derfor mye for meg f skrevet det ut. Derfor blogger jeg. Jeg sliter med depresjon, angst, tvang, selvskading og selvmordstanker. Jeg har det ikke noe godt.

KONTAKT/SPONSING:
marenkri-95@hotmail.com









    • INSTAGRAM




      BLOGGDESIGN



      Design av
      Marie Gjernes

      ----------------------



      REKLAME


hits