Jeg beklager

Jeg vet ikke åssen jeg skal starte dette innlegget, men jeg følte bare veldig for å skrive det. Føler dere fortjener det.

Jeg beklager så mye at jeg skriver så mye at og frem. Plutselig har jeg det bra og så er jeg helt nede, men jeg vil bare prøve å få dere til å forstå at det er en kjempe stor problematikk med diagnosen jeg har fått. Bordline gjør slik med en. Jeg kan føle jeg har bra en periode og så kan jeg være helt nede og ikke orke noen ting. Så når jeg skriver på bloggen her at jeg har det vondt så er det sant. Jeg lyver ikke til dere, men jeg kan si at mange ganger når jeg har det vondt og blogger har har jeg drukket. Det er et stort problem for meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal jobbe med det. Jeg er motivert til å jobbe med personlighetsforstyrrelsen min, men akkurat det med drikking der blir ting vanskelig. For jeg har det mye vondt fortiden og da "hjelper" alkoholen meg. Skriver hjelper i hermetegn fordi jeg innerst inne vet at det ikke gjør det. Men jeg prøver så godt jeg kan å jobbe med det. For jeg vil innerst inne ikke ha det slik jeg har det nå. Det vil jeg at dere skal forstå.



Men nå skal jeg ut på fest. Blitt bedt med på en privatfest og tror det er bedre for meg enn byen. Og kanskje jeg kan utvide vennekretsen min også så jeg har troa på at denne kvelden skal bli bra. Jeg har jo tidligere idag vært å feira mamma hjemme hos mamma sammen med en del av familien. Det var utrolig koselig så jeg er i et godt humør nå. Det er en bra start på kvelden.

Jeg håper iallefall at dere også får en fin lørdagskveld. Kos dere masse :)


Dette er bare så utrolig slitsomt

Jeg trodde og følte virkelig at ting begynte å ordne seg for meg. Jeg begynte å få overskudd og jeg tenkte mer positivt, men for fire dager siden skjedde det noe.

Det sprakk virkelig for meg. Alle negative tanker kom og jeg begynte igjen å tenke masse på eksen og har ikke klart å slutte å gjøre det. Så sliter veldig i disse dager. Hodet mitt er ikke der det skal være og tenker bare på alt vi har gjort sammen og hva han har sagt til meg så er ganske fucka i hodet. Er utrolig slitsomt og hjelper ikke mye på problemene jeg har i fra før. Jeg har sovet hos mamma fra lørdag, men tirsdag sprakk det for det var på mandag alt starta. Så tirsdag klarte jeg ikke å holde meg unna mitt vonde hjelpemiddel. Nemlig alkohol. Jeg følte jeg hadde vært flink, men nå sliter jeg igjen med dette. Jeg bruker det på helt feil måte. Jeg drikker ikke for å ha det artig, jeg drikker for å glemme. Jeg vet det er feil, men det sprakk virkelig for meg og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke slik at jeg ikke orker mer av livet og vil ende det eller at jeg vil gjøre meg selv noe, men jeg orker bare ikke gå rundt å tenke på han hele tiden. Det gjør så vondt og jeg klandrer meg selv for at det ble slik det ble og det gjør enda vondere. 

Jeg skulle så virkelig ønska at jeg kunne få snakka med han face to face og forklart meg, men får ikke sjansen. For han vil ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg har prøvd alt. Sendt melding, ringt, sendt facebook melding og til og med sendt brev, men ingenting fungerer så jeg vet ikke hvor lang tid det kommer til å ta før jeg kommer over han. For jeg har en slik personlighet at jeg må ordne opp med folk før jeg kommer meg videre. Enten det er venner eller kjæreste. Så vet ikke hvor langt tid dette kommer til å ta. Jeg prøver alt jeg kan med å komme meg videre, men jeg faller hele tiden tilbake og det er slitsomt og vondt. 

Dette er rett og slett så utrolig slitsomt og jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde på slik før det sprekker ordentlig igjen. Jeg klarer ikke fokusere på skolen. Jeg klarer ikke hverdagen så det er bare snakk om tid før jeg må ta meg en pause igjen så jeg virkelig ikke sprekker slik jeg har gjort før. Det vil jeg ikke. Så jeg må bare ta tiden til hjelp og håpe at ting ordner seg. 

Jeg gir ikke opp og håper og tror at dette ordner seg. Jeg må bare komme meg videre for det er ingen sjanse at jeg og eksen kan ordne opp så da må jeg rett og slett bare komme meg videre! så jeg får jobbe med det og håpe og tro at dette ordner seg. For det ordner seg for snille jenter :)

 

Jeg har hatt en fremgang :)



Jeg synes jeg er flink jeg. Ting ordner seg ikke over natten og det håper jeg folk forstår, men jeg jobber med problemene mine. Jeg vet jeg sliter med alkohol og jeg har nå klart meg 4 dager uten. Jeg synes det er veldig bra til meg å være. For jeg drakk vanligvis hver dag eller annenhver dag så det er en fremgang. Man må jo bare prøve å se på det positive. Alt ordner seg ikke på et magisk vis. Det tar tid, men jeg har startet å jobbe og derfor synes jeg at jeg er flink. Det er mange som ikke innrømmer at de har problemer og de er mye lengre bak en meg. Jeg innrømmer at jeg har et anstrengt forhold til alkohol og bruker det til feil ting. Derfor må jeg jobbe med det, men det er en start. En god start. Jeg har kommet mye lengre enn mange andre.

Så at jeg sprekker en dag det får bare være. Jeg må bare fokusere på det positive. Det er en fremgang og det er det jeg må fokusere på og tenke på. Rose meg selv for den jobben jeg har gjort. For jeg er et skritt lengre frem enn jeg var i går. Ja jeg faller kanskje tilbake til tider, men jeg vil gjerne møte den personen som klarer å bli frisk fra en sykdom uten å ha noen sprekker. For det er ikke mange som klarer det. Det er sikkert noen, men jeg er nok ikke en av dem, men jeg er en av dem som jobber med problemet mitt. 

Jeg la meg selv inn fordi jeg følte det var for mye i livet mitt og jeg trengte en pause og den fikk jeg. Så nå har jeg mer energi og overskudd til å jobbe med tingene mine og jeg ser allerede nå bare en uke etter jeg ble skrevet ut at det har fungert slik jeg ønska det skulle. Ting går bedre :)

 

Så som jeg har skrevet tidligere vet jeg at en dag kommer jeg til å skrive at jeg er frisk fra dette her, men når den dagen kommer det vet jeg ikke. Den kommer, men jeg får bare jobbe frem til da. Jeg tar noen ganger to frem skritt frem og ett tilbake og andre ganger et skritt frem og to tilbake, men slik er livet. Jeg har en sykdom og jeg jobber med den. Mer får jeg ikke gjort så derfor er jeg stolt av meg selv og jeg føler jeg har hatt en fremgang :)


Jeg er egentlig utrolig stolt av meg selv

Hei igjen alle sammen. Først vil jeg bare starte med å takke alle sammen for alle de fine og støttende kommentarene jeg fikk etter det forrige innlegget. Det er utrolig godt å se at andre har troa på at jeg kan komme meg opp igjen fra dette her. For innerst inne har jeg også troa på at det ordner seg. Jeg lever jo egentlig etter at det ordner seg for snille jenter.

Det går bare veldig opp og ned, det har det jo gjort spesielt mye den siste måneden og det er jo derfor jeg bestemte meg for å legge meg inn. Fordi jeg trengte en pause. Jeg har jo bare vært her siden lørdag, men jeg kjenner meg litt mer stabil nå enn det jeg gjorde på fredag. For da falt jeg rett og slett sammen og da måtte jeg bare innrømme at nå klarte jeg ikke dette lengre på egenhånd. Så det er veldig godt å kjenne at jeg tok det riktige valget. For nå kjennes det ut som om at det har gått to skritt frem og ett tilbake istedenfor et skritt frem og to tilbake. Det er en ganske stor forskjell for meg. Det jeg gruer meg til eller lurer på hvordan blir er når jeg kommer ut igjen. Kommer hjem til en tom leilighet og alle bekymringene er der igjen. Hvordan kommer jeg til å takle det? Jeg må egentlig bare vente å se. Slappe av og nyte de dagene jeg får være her. Jeg har fått vite at jeg kan være til Torsdag. Jeg skulle selv ønske jeg kunne være ut uken for å ha en hel helg innlagt, uten en trang til å måtte ut og drikke. For den kommer og det er jeg klar over. Og jeg vet jo at det alltid ender i tårer. Så hva er vitsen? Nei det blir for mye å skrive på et innlegg, men jeg prøver å flykte i fra problemene mine og å ha det artig. Innbille meg selv at problemene mine er borte, men det går jo ikke. 

Så jeg håper at disse dagene jeg har fått her kan hjelpe meg enda mer med å få overskudd og å komme meg videre. Komme meg over eksen, akseptere at det er over slik at jeg kan fokusere på de positive tingene i livet mitt. Begynne å bygge meg selv opp igjen og kanskje jeg en dag møter den riktige gutten igjen. Det vet jeg ikke når kommer til å skje, men jeg skal iallefall ta den tiden jeg trenger. Nå skal jeg fokusere på å stabilisere ting rundt meg og få trygge rammer. Bygge meg opp igjen. Starte på nytt. Jeg vet jeg kan klare det, det tar bare litt tid og litt jobbing. Noe jeg skal jobbe med å motivere meg til å gjøre. Dette tar nok også litt tid, men jeg har god tid. Jeg er bare 20. Nå trenger jeg bare å komme meg opp av denne gropa og det vet jeg at jeg kan klare. 

Jeg har vært og føler meg veldig ofte på bunnen. Jeg føler meg veldig deprimert og misslykka. Ting gikk så bra. Jeg hadde det bra med meg selv, jeg smilte, jeg begynte igjen på skolen, begynte å lese til teorien på bil og tenkte på å ta førerkort, hadde trosset guttangsten og telefonangsten, men så falt alt sammen. Da føler man seg ikke veldig oppe og vellykka, men da var det ei som sa til meg. Jeg skal se på alt det jeg har klart på denne korte tiden. Jeg har snart fullført et halvt år på skolen, jeg bor alene, jeg har en katt, jeg har fortsatt på førerkortet og det er flere småting. Tenk på hvilket steg dette er fra å være tvangsinnlagt og å ligge på sykehus fordi man ikke orket mer. Jeg var virkelig på bunnen, men jeg kom meg opp igjen. Jeg jobbet som bare det og jeg klarte det. Så jeg burde og jeg er egentlig utrolig stolt av meg selv som har klart alt dette. 

Så jeg vet innerst inne at jeg skal komme meg gjennom dette på en eller annen måte. Jeg må bare tenke positivt og tenke på alt jeg har klart og alt jeg mestrer i hverdagen. Jeg må støtte meg på de rundt meg og snakke med dem når jeg trenger det. Finne positive strategier som hjelper meg til å takle de vonde følelsene jeg får. Klarer jeg dette er jeg på utrolig god vei mot et bedre liv. Så jeg velger å ha troa :)


Her kan du virkelig spare tusenvis av kroner

God morgen eller god formiddag heter det vell. Jeg tenkte å informere dere om en ting, men Istedenfor å bare starte å reklamere i vei tenkte jeg å være helt ærlig med dere og fortelle dere litt hvorfor jeg skriver dette innlegget. Så det gjør sikkert så mange tenker at jeg bare gjør det for premien, men tror dere ikke det er slik for de fleste blogger?

Siden jeg blogger hender det seg at det kommer noen kampanjer og konkurranser som jeg kan dele med dere og det har jeg tenkt til å gjøre nå. For jeg kom over en kampanje her om dagen hvor man kunne melde seg til å skrive ett innlegg om en ny nettbutikk og innlegget som drar inn flest kjøp får innlegget postet på nettavisen, men ikke nok med det. Han eller hun vinner også en pengepremie på 5000. Så derfor trykte jeg på at jeg var interessert og dagen etterpå fikk jeg vite at jeg var en av de 10 som fikk muligheten til å skrive et slikt innlegg. Og jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke trenger pengene. For jeg bor alene, sliter med en sykdom som spiser opp alt av penger som jeg har, jeg har ingen jobb og vil prøve å klare meg selv. Så dette er mitt forsøk på å prøve å ordne opp i pengesituasjonen min selv. 

Som jeg skrev ovenfor kom jeg over dette her gjennom bloggen at det var kommet en ny nettbutikk hvor man virkelig kan spare penger på masse forskjellig. Denne siden heter MaxHelse og er en svensk nettside. Det ligger jo litt i navnet hva de har fokus på, på nettsiden nemlig helse. Så det de blant annet selger der er kosttilskudd, proteinbarer, vektkontrollsmidler, nøtter og sjokolade. Og det er ikke løgn at her kan man spare tusenvis av kroner og det har jeg tenkt til å skrive litt nærmere om nå når jeg går mer innpå noen forskjellige produkter i ulike kategorier. 


 

De har som sagt ulike kosttilskudd og det ene de selger heter Topfurmula K2 som oversatt er vitamin K2. Dere lurer kanskje på hva denne vitaminen hjelper oss med og den er ganske viktig for beintettheten og den hjelper på blodkoagulasjon. 

En boks inneholder 60 tabletter og prisen på boksen er 96 kroner. Dette tilsvarer en pris per tablett på 1,6 kroner. Hos konkurrentene ligger prisen per tablett på 4,5 kroner. Det vil si at hvis man tenker seg en familie på 4 som tar en tablett hver dag som tilsammen blir 1450 tabletter i året. Så hvis man finner prisforskjellen mellom MaxHelse og konkurrentene kan man se hvor mye man sparer på et år. Da gjør man slik. Man tar 4,5 som er prisen per tablett hos konkurrentene og minuser 1,6 som er prisen per tablett hos MaxHelse og dette blir 2,9 som er prisforskjellen. Så ganger man dette med 1450 som er hvor mange tabletter man tar hvert år og da ser man at dette blir 4205 kroner. Dette er altså hvor mye en familie på 4 sparer på å kjøpe et årsforbruk av K2 hos MaxHelse. Det er ganske mye penger. HER kan dere lese mer om tabletten. 


 

Et annet kosttilskudd som det er veldig lurt at alle egentlig tar er vitamin C. En tablett som vi kjøper et annet sted koster rundt 4 kroner, mens hos MaxHelse ligger prisen på 1 og her er det snakk om at c-vitaminen er i pulverform. Så man løser den bare opp i væske. Dette er jo en stor fordel for de som sliter med å få i seg tabletter.

Her kan vi også se for oss en familie på 4. Først regner vi ut prisforskjellen som blir 4-1 som igjen blir 3. Så ganger man det med 4 siden alle i familien tar en om dagen. Da ser man at man på et år sparer 4380 kroner. Dette vil si at familien som er opptatt av sunnhet vil spare 8585 på et år ved å handle hos MaxHelse. Dere ser her at man fort sparer tusenvis av kroner på å handle på denne nettsiden. HER kan dere lese mer om C-vitamin 




 

Proteinbarer er noe som har blitt en stor favoritt hos mange. Det er et veldig bra alternativ hvis du får i deg lite proteiner gjennom kosten. Det er også svært populært blant personer innenfor treningsmiljøet så her burde dere følge med. Vanligvis koster en proteinbar over 30 kroner, mens hos MaxHelse betaler du utrolige bare 18 kroner for en 35 grams proteinbar. Da ser dere at her kan man også spare tusenvis av kroner hvis man er en trofast kjøper av proteinbarer. Så her er det bare å hamstre inn. På MaxHelse får dere smakene Blåbær og kokos, eplepai og kokos. Her må jeg si at kokos hørtes utrolig fristenes ut for meg for jeg elsker den smaken. Hvis dere vil lese mer om disse finner dere utvalget HER så kan dere bare trykke dere inn på hver enkelt og lese om dem. 




 

Hvis du er en av de som jobber med å komme deg ned i vekt har MaxHelse et ganske stort utvalg av produkter fra Allevo som kan hjelpe dere med denne prosessen. Det er en flott måltidserstatter hvis du har noen ekstra kilo du vil kvitte deg med. De har både sjokolader, smoothie, shaker og kapsler. HER finner dere helt utvalget 

Så hvis dere er i den fasen at dere har bestemt dere for å endre på kosten og bli mer sunne, eller at dere allerede er der ser dere her at dere kan spare tusenvis av kroner på produkter som kan være til stor hjelp. For det er viktig å leve et sunt liv. På MaxHelse er det heller ingen bindingstid så her er det bare å bestille i etapper. 

Tilslutt vil jeg bare si at jeg håper dere likte dette innlegget og hvis dere tenker på å bestille noe så håper jeg dere kan gjøre det gjennom DENNE linken for da registreres det at jeg har fått et salg gjennom dette innlegget og det øker sjansen min for å stikke av med seieren i denne konkurransen.

Det var egentlig det jeg ville si. Håper dere får en fortsatt fin Tirsdag så skal jeg kose meg på avdelingen. Ting går faktisk litt lettere og det er deilig å kjenne på. Det gir meg håp om at jeg er på riktig vei, nemlig oppover :)

/Sponset innlegg/


Da var man blitt innlagt igjen

Beklager at jeg blogger så dårlig fortiden, men jeg er rett og slett så opp og ned at noen ganger orker jeg bare ikke. Jeg har ingenting å skrive om, ting er bare svart. 

Jeg har hatt en veldig tung måned med lite søvn, vanskelig for å få i meg mat, mye problemer med å holde på mat og mye alkohol. Det har skjedd en del vanskelige ting for meg som har slitt på meg. Det ble slutt mellom meg og kjæresten og jeg sliter veldig med å akseptere det og komme meg videre, jeg bodde jo en måned hos pappa, men nå bor jeg igjen alene, jeg stresser mer og da bruker jeg mer penger som har resultert i at jeg sliter mer økonomisk så jeg er rett og slett bare så sliten. Jeg er så ustabil. Jeg er vandt til at det går opp og ned, men nå er det snakk om at i det ene minuttet kan jeg ha det bra, i neste kan jeg sitte å grine og bare tenke negativt. Alt har liksom bare slått seg sammen til ei stor gjørme som det er vanskelig å komme seg ut fra. 

Hver gang jeg drar ut på byen faller jeg sammen i gråt og det samme skjedde denne fredagen så på lørdag bestemte mamma og jeg meg for å reise på legevakta for å få meg lagt inn på frivillig måte. For jeg kjenner meg så godt at jeg vet at når jeg kjenner meg så sliten og begynner å tenke på å gjøre meg selv noe er det ikke lenge før det smeller. Derfor ville jeg få meg lagt inn før jeg gikk på en smell. Så på lørdag ble jeg lagt inn på Reinsvoll på akutt avdelingen, rett og slett fordi nå trenger jeg en time out. En pause fra alt som skjer i hverdagen. Ha noen rundt meg hele tiden som jeg kan snakke med, som kan observere meg. At jeg kan føle meg trygg og vite at her er det bare folk som vil passe på meg og jeg kan heller ikke gjøre meg selv noe. Kanskje jeg kan komme meg litt opp igjen så jeg klarer å bryte den onde sirkelen. For jeg orker ikke å ha det slik som jeg har det nå lengre. Det går bare ikke lengre rett og slett. Jeg vil ikke ødelegge alt jeg har bygd opp nå, men fortsetter jeg i samme bane kommer det til å skje så derfor håper jeg med noen dager her at jeg kan få litt hjelp til dette. For jeg håper jeg kan være her i noen dager til. Jeg skal snakke med legen i morgen og da kommer jeg til å fortelle alt om hvordan jeg føler det og hvordan jeg har det og ikke minst hva jeg føler jeg trenger. 

Så jeg føler meg egentlig ganske stolt som har klart å spørre etter hjelp før jeg hadde gjort noe jeg kom til å angre på. Det viser at jeg har blitt mer voksen og moden og at jeg tar ansvar for mitt eget liv. For jeg vil ikke gi opp. Jeg har gjort det før og det fører ingen vei. Det gjør ting bare vanskeligere. Så nå håper jeg med noen dager her at jeg kan klare å komme meg litt opp. Det er iallefall verdt forsøket. Jeg taper ingenting på det. 

Det var egentlig det jeg hadde tenkt til å si. Nå skal jeg og kontakten min for kvelden spille et brettspill som får meg til å tenke på andre ting så det er en veldig god terapi for meg. Så får man bare se hva som skjer i morgen. Jeg håper at dere har hatt en litt bedre helg en meg og at uken deres blir like bra. 

Klem fra meg

Mitt liv med emosjonell personlighetsforstyrrelse

I forrige innlegg skrev jeg om hva en personlighetsforstyrrelse egentlig er og om hvilke ulike typer som finnes. Jeg skrev også at den diagnosen jeg sliter med er emosjonell personlighetsforstyrrelse også kalt bordeline. Det er en del kriterier som må fylles for at denne diagnosen skal settes og skrev ned disse også. I dette innlegget kommer jeg til å skrive hvilke problemer denne diagnosen gir meg, kort sagt hvilke kriterier jeg sliter med. For som jeg skrev må man ikke fylle alle punktene og det gjør jeg heller ikke, men derfor skal jeg nå skrive om mitt liv med denne diagnosen. 

Jeg har hele livet følt at det har vært noenting med meg, men de har aldri utredet meg. Jeg fikk diagnosen adhd når jeg var 6 år,  men det viser seg at hele veien har jeg slitt med en personlighetsforstyrrelse. For det de så på som disse to diagnosene har tilfelles var at jeg slet med å ta kontakt med andre. Jeg slo, sparket og gjorde gale ting for å få andres oppmerksomhet. Dette er heldigvis noe som jeg ikke sliter så mye med idag. Jeg kan jo ikke legge skjul på at jeg har slitt med det for ikke lenge siden i den perioden hvor jeg selvskadet meg selv. Det var et rop om at folk skulle se meg, men på helt feil måte. Allikevel var dette den måten jeg så at jeg kunne få andres oppmerksomhet på. Den var riktig for meg.

Jeg har også utrolig vekslende selvbilde eller selvfølelse og dette er noe som kan veksle fra time til time. Jeg kan i det ene øyeblikket se i speilet og si til meg selv at jeg er i pen, søt og snill jente og i neste øyeblikk kan jeg ligge på sofaen uten å orker noenting for jeg vet at jeg er stygg og at jeg ikke får til noenting. Dette er også utrolig slitsomt for meg, men også for andre og det er noe jeg kan skjønne. For det er ikke alltid lett å følge med på hvor jeg er. 

En annen ting var det at jeg var veldig impulsiv og urolig. Jeg kunne plutselig finne på å hoppe fra et tak eller gjøre andre slike ting uten å tenke på konsekvensene. Dette er dessverre noe jeg i ganske stor grad sliter med i dag. Dette er kanskje en av de største problemene jeg har med denne diagnosen. For jeg skal være helt ærlig med dere nå og si at jeg det siste halve året har begynt å bruke alkohol som en måte å regulere følelsene mine i tillegg til maten. Jeg vet innerst inne at dette er feil og jeg ser hvor mye det ødelegger. Det har gjort så det ble slutt mellom meg og kjæresten, jeg sier og gjør ting jeg angrer på i forhold til familie og venner. Likevel klarer jeg ikke å slutte med det. Dette er nok det jeg jobber mest med i dag for jeg vet jo at det er galt og jeg ser hvor mye det ødelegger. Så jeg innrømmer at jeg har et problem med det og dette har jeg fått beskjed om at er et stort skritt i riktig retning. 

Jeg har også er fortsatt en person som trenger å vite at folk er der. Jeg trenger bekreftelser. Jeg har siden jeg var liten vært slik at jeg alltid sier natta og at jeg er glad i mamma og pappa. Hver eneste kveld. Nå sender jeg det på melding til dem og jeg trenger liksom svar. Det er ganske slitsomt for dette også ødelegger. For jeg vet også her innerst inne at de er glad i meg og de er der for meg. De blir ikke borte, men jeg trenger den bekreftelsen. Dette presset også bort kjæresten så dette er en ting jeg virkelig håper jeg kan klare å snu på når jeg begynner i behandling. Her også har jeg fått beskjed fra psykologer at jeg er på god vei fordi jeg har en slik innstilling og motivasjon som viser at jeg har begynt på veien mot å snu på denne tingen.



Det er de to siste jeg virkelig håper de kan hjelpe meg med i behandling for det er disse som er mest slitsomme og som ødelegger mest. Jeg vil ikke ha det slik mer. Jeg så utrolig lei av disse tingene skal styre meg. For friske Maren tenker og ser at dette er feil, men diagnosen min klarer på en eller annen måte å vinne gang på gang. Så da fortsetter jeg med det samme igjen og igjen, men en ting er at har jeg riktig motivasjon så klarer jeg faktisk å endre på ting. Det tar utrolig mye av meg, men jeg har sett at det er mulig. Jeg har vært utrolig avhengig av telefonen for å vite at folk er der, men i forhold til slik jeg var før er jeg utrolig flink nå. Jeg lar den gå strømtom, jeg legger den igjen når jeg går tur eller skal til mamma eller pappa. Jeg trenger den liksom ikke. Så jeg ser det er mulig :)

Jeg har funnet ut en ting om meg selv da og det er at for det meste går det bra med meg om dagen. Da er jeg den friske Maren som jeg kaller det, men så kommer kvelden og jeg bytter. Det er som noen knipser i fingerne så er jeg på den andre siden. Som noen drar ned en rullegardin og alt blir bare svart. Jeg blir så negativ og det er da jeg begynner å trøste meg selv fordi jeg ikke orker å sitte med alle disse negative tankene så jeg ender opp med å sitte med flaska. Heldigvis har jeg en så utrolig flink og snill familie rundt meg så de sier jeg kan komme til dem og sove over, ber meg med på kino, til å gå tur og slike ting. Jeg har også nå den siste tiden begynt å få besøk igjen fra psykiatritjenesten. De kommer som regel 8 og er til 9 og da er jeg over den verste perioden når det kommer til drikking.

Så det går flere og flere dager imellom hver gang jeg dyr meg til den og jeg er utrolig stolt av meg selv for da ser jeg at jeg klarer det hvis jeg bare bestemmer meg for det. Så jeg har bestemt meg for at dette er noe jeg skal komme meg gjennom. Jeg skal klare å bekjempe disse negative tankene og jeg skal klare å bli frisk. Det skal gå flere og flere dager imellom hver gang jeg faller tilbake. Jeg skal bruke alle krefter jeg har på å holde meg på riktig side. Jeg skal vinne denne kampen. Det har jeg bestemt meg for!!

Jeg håper dette innlegget ga folk et litt mer innblikk i hvordan hverdagen min er preget av denne diagnosen. At det er utrolig slitsomt, det er et helvette, men jeg jobber med det. Jeg håper folk kan forstå litt mer hvorfor jeg sier og gjør de tingene jeg gjør. Jeg mener ikke å såre folk og presse dem vekk, men det er det diagnosen vil. Den vil ødelegge for meg og presse alle vekk. Den vil at jeg skal være alene. Jeg håper inderlig at det aldri skjer. Jeg kommer iallefall til å fortsette å jobbe meg ikke forbi, men gjennom denne diagnosen. Jeg skal ikke jukse og ta noen snarveier. Her skal jeg komme meg gjennom og det har jeg innstilt meg på. Så dette skal jeg klare! Det har jeg troa på :) 


Spørsmålsrunde

Hei på dere. Siden jeg nå er tilbake er det kanskje noen som har noen spørsmål om ulike ting. Derfor tenkte jeg å kjøre igang en spørsmålsrunde slik at dere kan stille de spørsmålene dere lurer på. Kan være om alt og ingenting. Så svarer jeg på de jeg har lyst til. 

Så da er det bare for dere å spørre i vei så skal jeg skrive et innlegg med svar en dag over helgen. Vil tilslutt ønske alle en riktig fin fredagskveld og en god helg. Kos dere masse uansett hva slags planer dere har :)


Jeg er bare utrolig sliten

Det virker kanskje slik jeg skriver at alt går så bra med meg, men dere skulle bare vist. Jeg sover 7 timer hver natt og våkner hver 2 andre time og ligger der kanskje en halvtime og gråter. Jeg går hele dagen å tenker og plutselig bryter jeg sammen og gråter for alt. Jeg er bare så utrolig sliten for det har skjedd noe i livet mitt som jeg virkelig føler jeg ikke fortjener og jeg sitter med så mange spørsmål som jeg ikke får svar på. Jeg prøver å få kontakt for jeg føler jeg fortjener svar, men får aldri det. Og det gjør utrolig vondt for da sitter jeg der og føler meg brukt. Jeg klandrer meg selv for alt og alt dette gjør så jeg rett og slett ikke orker å tenke mer. Så flaska har vært min "gode" hjelper den siste tiden. Jeg vet innerst inne at det er feil, men jeg orker rett og slett ikke sitte der og ha det så vondt.

Så personlighetsforstyrrelsen min spiller en kjempe stor rolle inn her. Den har kontrollen over meg nå siden jeg har så lite overskudd fra før. Jeg orker ikke kjempe mot den så den vinner hele tiden. Jeg tar bare valg som er negative for meg og som skader meg. Jeg  har virkelig prøvd å ordne opp, men jeg blir bare møtt med en lukket dør og det gjør vondt. Så jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Heldigvis er det ikke så ille at jeg kan si at jeg ikke orker mer av livet eller at jeg vil gjøre meg selv noe. Heldigvis sier jeg for jeg har vært innpå tanken at jeg er livredd for at disse tankene skal komme, men jeg er ikke der nede. Jeg har det fortsatt vondt og jeg føler meg utslitt. Så det går vanskeligere med skolen, jeg er ikke motivert og orker ikke rett og slett. Jeg tenker jo at jeg skal ta lappen, men alt i hele meg er så negativ til det. Jeg er så dårlig til å kjøre. Alt koster penger. Det blir bare stress. Jeg orker og klarer bare ikke. 



Så det kan virke som ting går så bra med meg, men jeg er inne i en dårlig og vanskelig periode nå. Jeg håper virkelig at jeg kommer meg gjennom den for det er utrolig slitsomt. Jeg håper det ordner seg på den ene eller andre måten. For som sagt det syns jeg at jeg fortjener. Jeg er ei snill og omtenksom jente som vil andre godt så det syns jeg at jeg fortjener. Så jeg håper virkelig at ting ordner seg for meg en eller annen gang snart for orker ikke dette i lengden. 


Da blir det sleeve på meg

God kveld alle sammen.

Jeg fylte jo 20 år her den 18 oktober og ønsket meg egentlig bare penger for hadde ikke noe annet jeg trengte. Da kan jeg liksom bruke dem på det jeg ønsker. Jeg har helt siden jeg tok min første tatovering tenkt på å ta sleeve og jeg har jo tatt hest på den ene overarmen og en tiger på den andre. Så nå skal jeg fortsette på armen med tigeren på. Har time på torsdag. Gleder meg veldig til å se hvordan det blir. Mange spør om det gjør vondt å tatovering og svaret mitt er at det er veldig individuelt. Jeg synes ikke det er vondt og har egentlig aldri syntes det. Har nesten blitt vandt til følelsen man får når de tatoverer. Så kommer nok til å gå veldig bra tenker jeg. Jeg har ikke tenkt til å si noe om hva jeg skal tatovere, det får dere vente å se. For skal selvsagt publisere bilder av resultatet. Dere kan jo få lov til å gjette hva jeg skal ta, men spørs om noen gjetter riktig. Kommer iallefall ikke til å si noe.


Dette er tatoveringen jeg har fra før. Ble veldig fornøyd med den og fått mange kommentarer på at den er veldig fin så får vell tro på det :)

Det er jo mange som ikke synes det er fint med sleeve på jenter, men jeg synes iallefall det. Og en annen grunn til at jeg tar det er fordi jeg har mange arr og jeg har lyst til å dekke dem til. Også elsker jeg tatoveringer da. Hadde jeg hatt masse penger skulle jeg tatt mange til, men er så sykt dyrt. Den tigeren kostet liksom 4500 kroner så svir i lommeboka. Så regner med at bursdagspengene blir borte etter jeg har tatt ferdig sleeven, men det er det verdt. Har jo hatt lyst på det siden jeg tok min første tatovering i Kreta med pappa. 


Dette var den første tatoveringen jeg tok. Ser på kvaliteten at den ble tatt i syden, men er helt grei

Så da er det bare for meg å glede meg masse til Torsdag. Sykt spent på hvordan det blir tilslutt. Krysser fingerne, men tror det blir veldig fint for hun som skal ta den på meg er utrolig flink. Så blir nok bra skal man se. Håper dere får en fortsatt fin kveld. 

xoxo Maren 


Hva er egentlig en personlighetsforstyrrelse

Før jeg begynner å skrive om hvordan det er å slite med en personlighetsforstyrrelse og min hverdag med den diagnosen tenkte jeg at det kanskje er best å fortelle dere hva en personlighetsforstyrrelse egentlig er. For det er en diagnose som mange sikkert har hørt om, men ikke vet så mye om. For det finnes så mange ulike typer av den så derfor tenkte jeg å skrive litt kort om hvilke typer som finnes, hva det innebærer å ha de ulike typene og hvilken diagnose jeg har. Så det kommer altså her.

Først kan jeg starte med å fortelle dere hvilke typer som finnes. Gjør det slik at jeg skriver navnet og hva det vil si å slite med akkurat den typen bak så blir det litt mer systematisk og lettere å forstå. 

- Scizotyp: Veldig sky og mistenksom, få venner, underlige oppfatninger om mye
- Schizoid: Følsomflat, lite behov for samvær med andre, gjør mest ting på egen hånd
- Paranoid: Mistenksom, uforsonlig, fort fiendtlig overfor andre
- Antisosial: Gjentatte lovbrudd, hensynsløs, aggressiv, liten omsorgsevne
- Emosjonelt ustabil (bordeline): Ustabile forhold, ustabile følelser, svingende selvfølelse
- Narsissistisk: Oppblåst selvbilde, selvrettferdig, arrogant, lite empatisk
- Dramatiserende: Teatralsk, dramatiserende, spiller på sex, må være i sentrum for oppmerksomhet
- Unnvikende: Engstelig og hemmet, forsiktig i sin omgang med andre, blir fort forlegen og trekker seg
- Avhengig: Liten tro på å kunne klare seg på egen hånd, klamrer seg til andre, må stadig ha råd og anbefalinger fra andre
- Tvangspreget: Rigid og sta, stort behov for orden og planer, vansker med å delegere til andre, perfeksjonist 
- Blandet personlighetsforstyrrelse: Har ikke mange trekk fra en, men flere trekk fra mange personlighetsforstyrrelser

Det er altså mulig å kjenne seg igjen i mange av punktene, men fra ulik diagnose. Du kan da slite med en blandet personlighetsforstyrrelse. Den diagnosen jeg har fått er Emosjonelt ustabil også kalt bordeline. Det er mange kriterier man må utfylle for å få denne diagnosen og jeg tenkte enkelt og greit å ramse opp de 9 kriteriene. Man må ikke ha alle punktene, men man må ha ganske mange. Jeg er ærlig ikke sikker på hvor mange, men det er slik at man må ha erfart å ha det slik over en lengre periode. 

1. Intensive og ustabile forhold, skiftende mellom innledende idealisering og deretter devaluering. Går raskt inn i forhold, idealiserer vedkommende, dvs, lar seg forføre eller beruse av innledende følelser, reduserer sin sosiale dømmekraft og gjør det motsatte når skuffelser melder seg, ser da bare svart der det før var hvitt

2. Har vansker med å være alene og har sterke følelser knyttet til det å bli forlatt og gjør derfor desperate anstrengelser for å unngå å bli forlatt, eks, lar seg behandle dårlig, underkaster seg, kan gjøre dramatiske og appellerende ting som f.eks å skade seg eller true med å ta livet sitt.

3. Identitetsproblemer: Skiftende selvfølelse, skifter i sin oppfatning av hvem en er, ens mål i livet, vansker med å holde fast på en egen indre kjerne

4. Impulsivitet som kan være selvdestruktiv, dvs, gjøre impulsive ting som kan være skadelig, eks, kjøper ting uten å ha dekning på konto, kjører bil fort og uvørent, tar raske og lite gjennomtenkte beslutninger, impulsiv og skadelig forbruk av alkohol og stoff, ukritisk sex, m,m

5. Selvdestruktive handlinger som selvskading og selvmordsforsøk (for å regulere vonde følelsestilstander)

6. Stadig tilbakevendende følelser av indre tomhet og meningsløshet

7. Stadige humørsvingninger, kan veksle i løpet av dagen mellom eks, intens nedtrykhet og oppstemthet, eller tristhet, bitterhet og sinne

8. Intenst sinne som det er vanskelig å kontrollere, eks, kan kaste ting i veggen, skjelle ut andre, havne i slosskamper

9. Reagerer med mistenksomhet, eller en følelse av å være utenfor seg selv når en er svært stresset 

Så hvis dere leser disse punktene og ser for dere at dere sliter med dette, kan dere prøve å tenke dere hvor vanskelig det faktisk er for de som har disse problemene. Det er ingen dans på roser. Alle har personlighetstrekk på godt og vondt, men en ting skal sies. Om man får en personlighetsforstyrrelse vil det ikke si at man har den for resten av livet. Man kan gå i behandling og lære seg til rett og slett å snu disse personlighetstrekkene. Derfor har jeg troa på at jeg kan klare å komme meg gjennom dette her og bli frisk. Fordi jeg skal starte i behandling nå i slutten av i November så jeg har riktig innstilling og jeg har fått beskjed av mange at jeg virkelig er på god vei til å bli frisk på måten jeg jobber med dette. Jeg har en holdning og motivasjon til å endre på dette så jeg vet at jeg kommer til å klare det. Om det tar flere år så skal jeg bli frisk. Det har jeg bestemt meg for. 

Men da har jeg fortalt dere litt om hva en personlighetsforstyrrelse, de ulike typene og hvilken jeg har så da føler jeg at det blir mer naturlig for meg å begynne å blogge om min hverdag med denne diagnosen. Jeg kommer til å skrive ett innlegg om hvilke av disse trekkene jeg sliter med, kort sagt hvordan det er for meg å leve med bordeline. Så håper dette innlegget ga dere et litt større innblikk i hva denne diagnosen er og hvilke problemer jeg står ovenfor. Mye av det jeg gjør og sier har med diagnosen å gjøre. Det er en del av problematikken, men som sagt så jobber jeg med det :) 


Dette kommer jeg til å blogge om fremover

Jeg skrev jo et innlegg her for en stund tilbake om jeg skulle starte å blogge igjen og de fleste var positive til det så jeg har derfor bestemt meg for å starte opp igjen bloggen. Jeg vet ikke hvor mye eller hvor ofte jeg kommer til å blogge, men jeg starter iallefall opp igjen bloggen så får vi se.

Det blir en liten forandring på bloggen og det er slik. Jeg skrev jo at denne bloggen skulle handle om hverdagen min, hvordan det er å bli frisk og litt slike ting, men nå har jeg bestemt meg for å fokusere på hvordan det er å slite med en spiseforstyrrelse og en personlighetsforstyrrelse. Min hverdag, mine oppturer og nedturer. Mine problemer rundt disse to temaene for det er disse to som i størst grad preger livet mitt den dag i dag. Jeg vil også at folk rundt meg skal forstå mer hva jeg sliter med. Jeg gikk i en gruppebehandling, men det var siste gang i dag, men har fått tilbud om en gruppe som varer over flere år og kommer til å takke ja på det. For jeg vil bli frisk så derfor tenker jeg at jeg kommer til å fokusere på disse to temaene. Så får folk bestemme selv om de vil lese eller ikke. Kan hende det blir noen outfit innlegg og slike ting, men hovedfokuset blir på hvordan jeg har det. Hvordan dagen min har vært i forhold til det jeg sliter med. 

Jeg er veldig spent på hvor mange som kommer til å følge veien min mot et bedre liv. Et friskt liv. For slik ting er nå så ødelegger sykdommen alt. Forholdet mitt til kjæresten, familien, venner. Egentlig alt blir ødelagt av den så jeg orker ikke å ha det slik mer. Så jeg tar i mot alt av behandling jeg får for jeg vil bli frisk. Jeg er på god vei sier mange behandlere og psykologer så det er godt å høre. Derfor kommer jeg til å blogge om dette så får folk lese eller ikke. Det var det jeg skulle si for dagen.



Så håper jeg at dere får en fortsatt fin tirsdagskveld. Her sitter jeg å blogger med musikk. Ikke mer en det. Håper dere også koser dere :)


Les mer i arkivet » Januar 2016 » Desember 2015 » November 2015


Jeg heter Maren Kristine Dahl Ensrud og er ei 19 år gammel jente som bor for meg selv. Jeg sliter veldig psykisk og skjuler dette mye bak en maske. Det hjelper derfor mye for meg å få skrevet det ut. Derfor blogger jeg. Jeg sliter med depresjon, angst, tvang, selvskading og selvmordstanker. Jeg har det ikke noe godt.

KONTAKT/SPONSING:
marenkri-95@hotmail.com









    • INSTAGRAM




      BLOGGDESIGN



      Design av
      Marie Gjernes

      ----------------------



      REKLAME


hits