Sannheten om hvorfor jeg fremdeles er innlagt

Jeg har jo skrevet at jeg er innlagt og skrev jo p et om hvorfor jeg kom hit, men jeg har egentlig ikke skrevet noe om hvorfor jeg fremdeles er her. For snn egentlig skulle jeg sikkert ha blitt skrevet ut igjen, men n skal jeg fortelle dere noe som jeg ser p som en veldig glad nyhet. Det var iallefall det nr jeg fikk hre det.

For den 22 desember snakket jeg med en lege som jeg aldri har snakket med fr. Han startet med sprre meg en del sprsml om ulike ting og jeg svarte slik jeg flte det. Etter litt under et kvarter s han rett p meg og fortalte at han rett og slett hadde lyst til g lese hele journalen min for s komme tilbake senere den samme dagen for snakke med meg igjen. Det er ikke alle leger som hadde gjort noe slikt s jeg tenkte at dette mtte da vre positivt.

Han kom tilbake litt senere p dagen og da hadde han lest alt som var lese. Han fortsatte sprre meg sprsml fra jeg var liten. Hvordan jeg var p ulike omrder og om jeg kjente meg igjen i de symptomene som han beskrev. Jeg tror helt rlig jeg kjente meg igjen i alt han sa og s slapp han den store bomben som egentlig kom som et stort sjokk for meg. For jeg ble jo for under et r siden diagnostisert med en bordeline eller en emosjonel ustabil personlighetsforstyrrelse som det kalles, men det han mente var noe annet. For da jeg var 6 r ble jeg utredet for ADHD og fikk tilslutt den diagnosen. Det ble prvd ut et par medisiner p meg, men som ga motsatt effekt. S jeg levde med den frem til i r uten at jeg fikk noe hjelp for den. Helt til den ble tatt bort og jeg fikk bordeline istedenfor. S det Dag mente var at jeg ikke hadde en personlighetsforstyrrelse, men at jeg faktisk hadde ADHD. Jeg forklarte han da at jeg hadde prvd medisiner mot det, men at det ikke hadde fungert. Da fortalte han meg at 1 av 5 som prver de medisinene jeg hadde prvd ikke kjente noen effekt av dem. Han ville derfor sette meg p en helt annen og ny medisin for meg, slik at jeg fikk prvd den. For han hadde troa p at den kunne hjelpe meg. Dere kan tro jeg satt der og rett og slett ble tatt p senga. For plutselig satt det noen der som antok at jeg faktisk hadde hatt ADHD helt siden jeg var liten, som de frst hadde antatt.

Jeg kan rlig si jeg ble litt skeptisk frst for hvordan kunne jeg plutselig ha den diagnosen igjen, nr jeg hadde blitt utredet for bordeline? Han forklarte meg da at det var veldig mange like trekke mellom bordeline og ADHD. Det var noe jeg ikke viste i fra fr og flte jeg mtte stole p legen fordi han har spesialisert seg innenfor diagnosen ADHD og at han hadde 13 rs erfaring med behandle det. S etter at han forklarte meg grundig hvilken effekt denne medisinen kunne ha p meg ble jeg faktisk lettet. Han ga meg et hp om at kanskje dette var noe som kunne gjre hverdagen min enklere. S jeg valgte stole p han og vi ble da enige om at jeg skulle starte p den nye medisinen neste dag og han ville ha meg her p avdelingen en god stund for flge med om jeg hadde noen positiv virkning p medisinen.

S jeg startet p medisinen lillejulaften og samme dag kjente jeg bare en liten forandring. Jeg hadde ikke tusen tanker i hodet samtidig og jeg klarte konsentrere meg om en ting av gangen. Jeg kom ogs igang med ting mye lettere. Jeg fikk ogs bekrefta av mamma og kjresten hennes at nr jeg var hjemme p permisjon p kvelden lillejulaften at de flte at jeg var mer tilstede og at jeg var mer rolig. S dette ga meg et enda strre hp om at kanskje jeg n endelig hadde funnet en medisin som kunne hjelpe meg. Jeg har fortsatt p medisinen siden lillejulaften og jeg snakker regelmessig med legen for fortelle han hvordan jeg kjenner meg og hvilken effekt jeg fler medisinen har p meg. Dette er grunnen til at jeg fremdeles er innlagt. Det er faktisk lagt ned en plan. Jeg er ikke her bare for vre her, men det skjer faktisk noe som forhpentligvis gir en positiv effekt.

Etter jeg snakket med han frste gangen ga han meg ny motivasjon og et nytt hp om at det faktisk fantes noe hjelp for meg og at jeg kan f det bedre. Derfor har jeg valgt gi medisinen en real sjanse. For jeg kan rlig si det har vrt tungt disse siste tre dagene spesielt p kveldene og det har fristet kaste alt og bare gi opp, men jeg nekter gjre det n! Jeg skal virkelig prve og derfor er jeg fremdeles her. Jeg skal vre her til godt over nyttr og det skal legges en ny plan p hvilken oppflging jeg skal ha fra DPS, lege og kommunen slik at jeg blir riktig fulgt opp. Jeg og mine foreldre har ogs et stort nske om at jeg skal f komme inn i en bemannet bolig nr jeg kommer ut slik at jeg har noen rundt meg hele tiden. For jeg trenger ha noen der som jeg kan snakke med nr ting blir vanskelig. Jeg kan ikke bo alene. S bde jeg, mamma og pappa nekter for at jeg skal bli skrevet ut fr en slik bolig er p plass for meg. S det er mye som foregr i disse juledagene.

Jeg har som sagt et nytt hp. Et hp om at n skjer det noe som virkelig kan hjelpe meg i positiv retning. At jeg kan f det bedre med meg selv. Og det er en s utrolig deilig flelse kjenne p at jeg endelig har blitt hrt. At de endelig har skjnt at n har de ikke noe annet valg enn g fult inn for hjelpe meg. For jeg trenger hjelp og jeg er villig til ta i mot det jeg fr av hjelp. S jeg har alle fingerne krysset for at det som har skjedd n kan hjelpe meg ut av den onde spiralen jeg er inne i n. At jeg kan starte bryte de negative mnsterne mine og at jeg kan f bygget meg opp igjen bit for bit.

S dette er den virkelige sannheten p hvorfor jeg fremdeles er innlagt og kommer til vre det en god stund til. Det er faktisk en plan og det skjer noe. S n m jeg bare holde p den troa og det hpet jeg fikk, for det er ikke noe annet jeg nsker mer enn at dette skal fungere og at jeg skal f det bedre. Jeg vil virkelig bli frisk. Tilslutt vil jeg ogs si det at jeg fikk ogs hre fra legen at hvis den medisinen viste seg fungere kunne den hjelpe meg ut av bulimien fordi den pvirker hvor impulsiv man er. Maten min gr jo p impulsiviteten min. Dere skulle bare sett meg nr jeg er p butikken handler. Halvparten av det jeg kjper, kjper jeg p impulsiv. S jeg sa til legen at hvis han hadde rett i det han trodde kunne jeg gledelig akseptere at jeg har ADHD og ikke en bordeline og helt rlig tror jeg og jeg har blitt fortalt av mange at det er lettere leve og ikke minst behandle en ADHD en bordeline. I tillegg er det utrolig mange som har denne diagnosen og som kommer langt i livet. Det er utrolig mange kjente personer som har denne diagnosen s det er ingen skam f denne diagnosen.

Det siste jeg skal si er at jeg bevist ikke har skrevet navnet p medisinen fordi jeg vil ikke uttale meg om den fr jeg har sett hvilken virkning den har p meg. S hper jeg at dere kan krysse fingerne sammen med meg p at denne medisinen er den riktige for meg og at jeg faktisk fr det bedre. At 2016 blir et snur for meg. S jeg sitter her iallefall med et stort hp om at n skjer det noe. Endelig!


Tilbake p Reinsvoll

N kan jeg komme meg en gladnyhet. Jeg synes iallefall det er det for jeg er tilbake p Reinsvoll p sykehuset der og jeg har god tro p at jeg kan f hjelp her n til komme meg inn p rett kjr igjen. De har egentlig lovet meg at jeg skal f vre her til det kommer noe annet til meg. Det er vrt snakk om s smtt at jeg kan f flytte inn i en dgnbemannet bolig der man har sitt egen leilighet, men hvor det er et felles areaet der man kan se p tv, spille kort og egentlig bare sitte slappe av. S hper og tror det kan hjelpe meg. Jeg er veldig sikker p at gr det i orden s ordner mye seg for jeg er s klar p at det jeg trenger n er ha noen rundt meg hele tiden. Jeg trenger bli sett og jeg trenger ha noen der som jeg kan snakke med nr ting blir for vanskelig s kanskje jeg klarer holde meg unna flaska for eksempel. Som igjen gjr s jeg fr behandlingen det er snakk om at jeg skal f p Dps i forhold til personlighetsforstyrrrelsen min. Det er en gruppe som starter opp p nyret s hper virkelig jeg fr bli med p den gruppa for jeg er utrolig motivert til starte behandlingen av den forstyrrelsen.

Jeg fler meg veldig trygg her jeg er n for jeg har folk rundt meg hele tiden og jeg vet at jeg er i gode hender. De vil bare hjelpe meg og det er veldig betryggende og godt kjenne p s jeg har troa p at et opphold her kan f meg spass inn p riktig spor igjen at kanskje andre ting faller mer p plass. S jeg har igjen startet opp kampen. Kampen for at jeg skal f en bedre hverdag og et bedre liv. Kampen om bli frisk :)


Jeg beklager

Jeg vet ikke ssen jeg skal starte dette innlegget, men jeg flte bare veldig for skrive det. Fler dere fortjener det.

Jeg beklager s mye at jeg skriver s mye at og frem. Plutselig har jeg det bra og s er jeg helt nede, men jeg vil bare prve f dere til forst at det er en kjempe stor problematikk med diagnosen jeg har ftt. Bordline gjr slik med en. Jeg kan fle jeg har bra en periode og s kan jeg vre helt nede og ikke orke noen ting. S nr jeg skriver p bloggen her at jeg har det vondt s er det sant. Jeg lyver ikke til dere, men jeg kan si at mange ganger nr jeg har det vondt og blogger har har jeg drukket. Det er et stort problem for meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal jobbe med det. Jeg er motivert til jobbe med personlighetsforstyrrelsen min, men akkurat det med drikking der blir ting vanskelig. For jeg har det mye vondt fortiden og da "hjelper" alkoholen meg. Skriver hjelper i hermetegn fordi jeg innerst inne vet at det ikke gjr det. Men jeg prver s godt jeg kan jobbe med det. For jeg vil innerst inne ikke ha det slik jeg har det n. Det vil jeg at dere skal forst.



Men n skal jeg ut p fest. Blitt bedt med p en privatfest og tror det er bedre for meg enn byen. Og kanskje jeg kan utvide vennekretsen min ogs s jeg har troa p at denne kvelden skal bli bra. Jeg har jo tidligere idag vrt feira mamma hjemme hos mamma sammen med en del av familien. Det var utrolig koselig s jeg er i et godt humr n. Det er en bra start p kvelden.

Jeg hper iallefall at dere ogs fr en fin lrdagskveld. Kos dere masse :)


Jeg har hatt en fremgang :)



Jeg synes jeg er flink jeg. Ting ordner seg ikke over natten og det hper jeg folk forstr, men jeg jobber med problemene mine. Jeg vet jeg sliter med alkohol og jeg har n klart meg 4 dager uten. Jeg synes det er veldig bra til meg vre. For jeg drakk vanligvis hver dag eller annenhver dag s det er en fremgang. Man m jo bare prve se p det positive. Alt ordner seg ikke p et magisk vis. Det tar tid, men jeg har startet jobbe og derfor synes jeg at jeg er flink. Det er mange som ikke innrmmer at de har problemer og de er mye lengre bak en meg. Jeg innrmmer at jeg har et anstrengt forhold til alkohol og bruker det til feil ting. Derfor m jeg jobbe med det, men det er en start. En god start. Jeg har kommet mye lengre enn mange andre.

S at jeg sprekker en dag det fr bare vre. Jeg m bare fokusere p det positive. Det er en fremgang og det er det jeg m fokusere p og tenke p. Rose meg selv for den jobben jeg har gjort. For jeg er et skritt lengre frem enn jeg var i gr. Ja jeg faller kanskje tilbake til tider, men jeg vil gjerne mte den personen som klarer bli frisk fra en sykdom uten ha noen sprekker. For det er ikke mange som klarer det. Det er sikkert noen, men jeg er nok ikke en av dem, men jeg er en av dem som jobber med problemet mitt.

Jeg la meg selv inn fordi jeg flte det var for mye i livet mitt og jeg trengte en pause og den fikk jeg. S n har jeg mer energi og overskudd til jobbe med tingene mine og jeg ser allerede n bare en uke etter jeg ble skrevet ut at det har fungert slik jeg nska det skulle. Ting gr bedre :)

S som jeg har skrevet tidligere vet jeg at en dag kommer jeg til skrive at jeg er frisk fra dette her, men nr den dagen kommer det vet jeg ikke. Den kommer, men jeg fr bare jobbe frem til da. Jeg tar noen ganger to frem skritt frem og ett tilbake og andre ganger et skritt frem og to tilbake, men slik er livet. Jeg har en sykdom og jeg jobber med den. Mer fr jeg ikke gjort s derfor er jeg stolt av meg selv og jeg fler jeg har hatt en fremgang :)


Mitt liv med emosjonell personlighetsforstyrrelse

I forrige innlegg skrev jeg om hva en personlighetsforstyrrelse egentlig er og om hvilke ulike typer som finnes. Jeg skrev ogs at den diagnosen jeg sliter med er emosjonell personlighetsforstyrrelse ogs kalt bordeline. Det er en del kriterier som m fylles for at denne diagnosen skal settes og skrev ned disse ogs. I dette innlegget kommer jeg til skrive hvilke problemer denne diagnosen gir meg, kort sagt hvilke kriterier jeg sliter med. For som jeg skrev m man ikke fylle alle punktene og det gjr jeg heller ikke, men derfor skal jeg n skrive om mitt liv med denne diagnosen.

Jeg har hele livet flt at det har vrt noenting med meg, men de har aldri utredet meg. Jeg fikk diagnosen adhd nr jeg var 6 r, men det viser seg at hele veien har jeg slitt med en personlighetsforstyrrelse. For det de s p som disse to diagnosene har tilfelles var at jeg slet med ta kontakt med andre. Jeg slo, sparket og gjorde gale ting for f andres oppmerksomhet. Dette er heldigvis noe som jeg ikke sliter s mye med idag. Jeg kan jo ikke legge skjul p at jeg har slitt med det for ikke lenge siden i den perioden hvor jeg selvskadet meg selv. Det var et rop om at folk skulle se meg, men p helt feil mte. Allikevel var dette den mten jeg s at jeg kunne f andres oppmerksomhet p. Den var riktig for meg.

Jeg har ogs utrolig vekslende selvbilde eller selvflelse og dette er noe som kan veksle fra time til time. Jeg kan i det ene yeblikket se i speilet og si til meg selv at jeg er i pen, st og snill jente og i neste yeblikk kan jeg ligge p sofaen uten orker noenting for jeg vet at jeg er stygg og at jeg ikke fr til noenting. Dette er ogs utrolig slitsomt for meg, men ogs for andre og det er noe jeg kan skjnne. For det er ikke alltid lett flge med p hvor jeg er.

En annen ting var det at jeg var veldig impulsiv og urolig. Jeg kunne plutselig finne p hoppe fra et tak eller gjre andre slike ting uten tenke p konsekvensene. Dette er dessverre noe jeg i ganske stor grad sliter med i dag. Dette er kanskje en av de strste problemene jeg har med denne diagnosen. For jeg skal vre helt rlig med dere n og si at jeg det siste halve ret har begynt bruke alkohol som en mte regulere flelsene mine i tillegg til maten. Jeg vet innerst inne at dette er feil og jeg ser hvor mye det delegger. Det har gjort s det ble slutt mellom meg og kjresten, jeg sier og gjr ting jeg angrer p i forhold til familie og venner. Likevel klarer jeg ikke slutte med det. Dette er nok det jeg jobber mest med i dag for jeg vet jo at det er galt og jeg ser hvor mye det delegger. S jeg innrmmer at jeg har et problem med det og dette har jeg ftt beskjed om at er et stort skritt i riktig retning.

Jeg har ogs er fortsatt en person som trenger vite at folk er der. Jeg trenger bekreftelser. Jeg har siden jeg var liten vrt slik at jeg alltid sier natta og at jeg er glad i mamma og pappa. Hver eneste kveld. N sender jeg det p melding til dem og jeg trenger liksom svar. Det er ganske slitsomt for dette ogs delegger. For jeg vet ogs her innerst inne at de er glad i meg og de er der for meg. De blir ikke borte, men jeg trenger den bekreftelsen. Dette presset ogs bort kjresten s dette er en ting jeg virkelig hper jeg kan klare snu p nr jeg begynner i behandling. Her ogs har jeg ftt beskjed fra psykologer at jeg er p god vei fordi jeg har en slik innstilling og motivasjon som viser at jeg har begynt p veien mot snu p denne tingen.



Det er de to siste jeg virkelig hper de kan hjelpe meg med i behandling for det er disse som er mest slitsomme og som delegger mest. Jeg vil ikke ha det slik mer. Jeg s utrolig lei av disse tingene skal styre meg. For friske Maren tenker og ser at dette er feil, men diagnosen min klarer p en eller annen mte vinne gang p gang. S da fortsetter jeg med det samme igjen og igjen, men en ting er at har jeg riktig motivasjon s klarer jeg faktisk endre p ting. Det tar utrolig mye av meg, men jeg har sett at det er mulig. Jeg har vrt utrolig avhengig av telefonen for vite at folk er der, men i forhold til slik jeg var fr er jeg utrolig flink n. Jeg lar den g strmtom, jeg legger den igjen nr jeg gr tur eller skal til mamma eller pappa. Jeg trenger den liksom ikke. S jeg ser det er mulig :)

Jeg har funnet ut en ting om meg selv da og det er at for det meste gr det bra med meg om dagen. Da er jeg den friske Maren som jeg kaller det, men s kommer kvelden og jeg bytter. Det er som noen knipser i fingerne s er jeg p den andre siden. Som noen drar ned en rullegardin og alt blir bare svart. Jeg blir s negativ og det er da jeg begynner trste meg selv fordi jeg ikke orker sitte med alle disse negative tankene s jeg ender opp med sitte med flaska. Heldigvis har jeg en s utrolig flink og snill familie rundt meg s de sier jeg kan komme til dem og sove over, ber meg med p kino, til g tur og slike ting. Jeg har ogs n den siste tiden begynt f besk igjen fra psykiatritjenesten. De kommer som regel 8 og er til 9 og da er jeg over den verste perioden nr det kommer til drikking.

S det gr flere og flere dager imellom hver gang jeg dyr meg til den og jeg er utrolig stolt av meg selv for da ser jeg at jeg klarer det hvis jeg bare bestemmer meg for det. S jeg har bestemt meg for at dette er noe jeg skal komme meg gjennom. Jeg skal klare bekjempe disse negative tankene og jeg skal klare bli frisk. Det skal g flere og flere dager imellom hver gang jeg faller tilbake. Jeg skal bruke alle krefter jeg har p holde meg p riktig side. Jeg skal vinne denne kampen. Det har jeg bestemt meg for!!

Jeg hper dette innlegget ga folk et litt mer innblikk i hvordan hverdagen min er preget av denne diagnosen. At det er utrolig slitsomt, det er et helvette, men jeg jobber med det. Jeg hper folk kan forst litt mer hvorfor jeg sier og gjr de tingene jeg gjr. Jeg mener ikke sre folk og presse dem vekk, men det er det diagnosen vil. Den vil delegge for meg og presse alle vekk. Den vil at jeg skal vre alene. Jeg hper inderlig at det aldri skjer. Jeg kommer iallefall til fortsette jobbe meg ikke forbi, men gjennom denne diagnosen. Jeg skal ikke jukse og ta noen snarveier. Her skal jeg komme meg gjennom og det har jeg innstilt meg p. S dette skal jeg klare! Det har jeg troa p :)


Jeg er bare utrolig sliten

Det virker kanskje slik jeg skriver at alt gr s bra med meg, men dere skulle bare vist. Jeg sover 7 timer hver natt og vkner hver 2 andre time og ligger der kanskje en halvtime og grter. Jeg gr hele dagen tenker og plutselig bryter jeg sammen og grter for alt. Jeg er bare s utrolig sliten for det har skjedd noe i livet mitt som jeg virkelig fler jeg ikke fortjener og jeg sitter med s mange sprsml som jeg ikke fr svar p. Jeg prver f kontakt for jeg fler jeg fortjener svar, men fr aldri det. Og det gjr utrolig vondt for da sitter jeg der og fler meg brukt. Jeg klandrer meg selv for alt og alt dette gjr s jeg rett og slett ikke orker tenke mer. S flaska har vrt min "gode" hjelper den siste tiden. Jeg vet innerst inne at det er feil, men jeg orker rett og slett ikke sitte der og ha det s vondt.

S personlighetsforstyrrelsen min spiller en kjempe stor rolle inn her. Den har kontrollen over meg n siden jeg har s lite overskudd fra fr. Jeg orker ikke kjempe mot den s den vinner hele tiden. Jeg tar bare valg som er negative for meg og som skader meg. Jeg har virkelig prvd ordne opp, men jeg blir bare mtt med en lukket dr og det gjr vondt. S jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Heldigvis er det ikke s ille at jeg kan si at jeg ikke orker mer av livet eller at jeg vil gjre meg selv noe. Heldigvis sier jeg for jeg har vrt innp tanken at jeg er livredd for at disse tankene skal komme, men jeg er ikke der nede. Jeg har det fortsatt vondt og jeg fler meg utslitt. S det gr vanskeligere med skolen, jeg er ikke motivert og orker ikke rett og slett. Jeg tenker jo at jeg skal ta lappen, men alt i hele meg er s negativ til det. Jeg er s drlig til kjre. Alt koster penger. Det blir bare stress. Jeg orker og klarer bare ikke.



S det kan virke som ting gr s bra med meg, men jeg er inne i en drlig og vanskelig periode n. Jeg hper virkelig at jeg kommer meg gjennom den for det er utrolig slitsomt. Jeg hper det ordner seg p den ene eller andre mten. For som sagt det syns jeg at jeg fortjener. Jeg er ei snill og omtenksom jente som vil andre godt s det syns jeg at jeg fortjener. S jeg hper virkelig at ting ordner seg for meg en eller annen gang snart for orker ikke dette i lengden.


Hva er egentlig en personlighetsforstyrrelse

Fr jeg begynner skrive om hvordan det er slite med en personlighetsforstyrrelse og min hverdag med den diagnosen tenkte jeg at det kanskje er best fortelle dere hva en personlighetsforstyrrelse egentlig er. For det er en diagnose som mange sikkert har hrt om, men ikke vet s mye om. For det finnes s mange ulike typer av den s derfor tenkte jeg skrive litt kort om hvilke typer som finnes, hva det innebrer ha de ulike typene og hvilken diagnose jeg har. S det kommer alts her.

Frst kan jeg starte med fortelle dere hvilke typer som finnes. Gjr det slik at jeg skriver navnet og hva det vil si slite med akkurat den typen bak s blir det litt mer systematisk og lettere forst.

- Scizotyp: Veldig sky og mistenksom, f venner, underlige oppfatninger om mye
- Schizoid: Flsomflat, lite behov for samvr med andre, gjr mest ting p egen hnd
- Paranoid: Mistenksom, uforsonlig, fort fiendtlig overfor andre
- Antisosial: Gjentatte lovbrudd, hensynsls, aggressiv, liten omsorgsevne
- Emosjonelt ustabil (bordeline): Ustabile forhold, ustabile flelser, svingende selvflelse
- Narsissistisk: Oppblst selvbilde, selvrettferdig, arrogant, lite empatisk
- Dramatiserende: Teatralsk, dramatiserende, spiller p sex, m vre i sentrum for oppmerksomhet
- Unnvikende: Engstelig og hemmet, forsiktig i sin omgang med andre, blir fort forlegen og trekker seg
- Avhengig: Liten tro p kunne klare seg p egen hnd, klamrer seg til andre, m stadig ha rd og anbefalinger fra andre
- Tvangspreget: Rigid og sta, stort behov for orden og planer, vansker med delegere til andre, perfeksjonist
- Blandet personlighetsforstyrrelse: Har ikke mange trekk fra en, men flere trekk fra mange personlighetsforstyrrelser

Det er alts mulig kjenne seg igjen i mange av punktene, men fra ulik diagnose. Du kan da slite med en blandet personlighetsforstyrrelse. Den diagnosen jeg har ftt er Emosjonelt ustabil ogs kalt bordeline. Det er mange kriterier man m utfylle for f denne diagnosen og jeg tenkte enkelt og greit ramse opp de 9 kriteriene. Man m ikke ha alle punktene, men man m ha ganske mange. Jeg er rlig ikke sikker p hvor mange, men det er slik at man m ha erfart ha det slik over en lengre periode.

1. Intensive og ustabile forhold, skiftende mellom innledende idealisering og deretter devaluering. Gr raskt inn i forhold, idealiserer vedkommende, dvs, lar seg forfre eller beruse av innledende flelser, reduserer sin sosiale dmmekraft og gjr det motsatte nr skuffelser melder seg, ser da bare svart der det fr var hvitt

2. Har vansker med vre alene og har sterke flelser knyttet til det bli forlatt og gjr derfor desperate anstrengelser for unng bli forlatt, eks, lar seg behandle drlig, underkaster seg, kan gjre dramatiske og appellerende ting som f.eks skade seg eller true med ta livet sitt.

3. Identitetsproblemer: Skiftende selvflelse, skifter i sin oppfatning av hvem en er, ens ml i livet, vansker med holde fast p en egen indre kjerne

4. Impulsivitet som kan vre selvdestruktiv, dvs, gjre impulsive ting som kan vre skadelig, eks, kjper ting uten ha dekning p konto, kjrer bil fort og uvrent, tar raske og lite gjennomtenkte beslutninger, impulsiv og skadelig forbruk av alkohol og stoff, ukritisk sex, m,m

5. Selvdestruktive handlinger som selvskading og selvmordsforsk (for regulere vonde flelsestilstander)

6. Stadig tilbakevendende flelser av indre tomhet og meningslshet

7. Stadige humrsvingninger, kan veksle i lpet av dagen mellom eks, intens nedtrykhet og oppstemthet, eller tristhet, bitterhet og sinne

8. Intenst sinne som det er vanskelig kontrollere, eks, kan kaste ting i veggen, skjelle ut andre, havne i slosskamper

9. Reagerer med mistenksomhet, eller en flelse av vre utenfor seg selv nr en er svrt stresset

S hvis dere leser disse punktene og ser for dere at dere sliter med dette, kan dere prve tenke dere hvor vanskelig det faktisk er for de som har disse problemene. Det er ingen dans p roser. Alle har personlighetstrekk p godt og vondt, men en ting skal sies. Om man fr en personlighetsforstyrrelse vil det ikke si at man har den for resten av livet. Man kan g i behandling og lre seg til rett og slett snu disse personlighetstrekkene. Derfor har jeg troa p at jeg kan klare komme meg gjennom dette her og bli frisk. Fordi jeg skal starte i behandling n i slutten av i November s jeg har riktig innstilling og jeg har ftt beskjed av mange at jeg virkelig er p god vei til bli frisk p mten jeg jobber med dette. Jeg har en holdning og motivasjon til endre p dette s jeg vet at jeg kommer til klare det. Om det tar flere r s skal jeg bli frisk. Det har jeg bestemt meg for.

Men da har jeg fortalt dere litt om hva en personlighetsforstyrrelse, de ulike typene og hvilken jeg har s da fler jeg at det blir mer naturlig for meg begynne blogge om min hverdag med denne diagnosen. Jeg kommer til skrive ett innlegg om hvilke av disse trekkene jeg sliter med, kort sagt hvordan det er for meg leve med bordeline. S hper dette innlegget ga dere et litt strre innblikk i hva denne diagnosen er og hvilke problemer jeg str ovenfor. Mye av det jeg gjr og sier har med diagnosen gjre. Det er en del av problematikken, men som sagt s jobber jeg med det :)


Les mer i arkivet Januar 2016 Desember 2015 November 2015


Jeg heter Maren Kristine Dahl Ensrud og er ei 19 r gammel jente som bor for meg selv. Jeg sliter veldig psykisk og skjuler dette mye bak en maske. Det hjelper derfor mye for meg f skrevet det ut. Derfor blogger jeg. Jeg sliter med depresjon, angst, tvang, selvskading og selvmordstanker. Jeg har det ikke noe godt.

KONTAKT/SPONSING:
marenkri-95@hotmail.com









    • INSTAGRAM




      BLOGGDESIGN



      Design av
      Marie Gjernes

      ----------------------



      REKLAME


hits